I juni brukte nordmenn feriepengene til å betale ned kortet. I juli gikk det motsatt vei. Fersk statistikk viser at kredittkortgjeld igjen er på vei opp, drevet av ferieforbruk og etterdønningene av fotball-VM. Spørsmålet er om regningen blir dyr for deg.
Tallene kommer fra Norsk Gjeldsinformasjon, som henter data fra Gjeldsregisteret. Ved utgangen av juli var den samlede forbruksgjelden i Norge 176,2 milliarder kroner, en økning på 0,9 milliarder (0,5 prosent) fra måneden før.
Kredittkortgjeld steg 0,5 milliarder i juli
Av forbruksgjelden utgjorde kredittkortgjeld 78,3 milliarder kroner ved utgangen av juli. Det er en oppgang på 0,5 milliarder fra juni.
Til sammenligning falt kortgjelden med 1,3 milliarder i juni, da mange brukte feriepengene til å nedbetale gjeld. Nedbetalingslån økte samtidig med 0,4 milliarder til 97,3 milliarder kroner.
Over de siste tolv månedene har kredittkortgjelden samlet steget med 1,7 milliarder kroner, tilsvarende 2,2 prosent. Veksten er der fortsatt, men takten er avtakende.
Justert for inflasjon faller faktisk gjeldsbelastningen, ifølge Norsk Gjeldsinformasjon. Samtidig advarer de om at en del dyr forbruksgjeld kan være skjult ved at folk trekker på boliglånet i stedet. Den samlede rentebærende forbruksgjelden, altså nedbetalingslån og rentebærende kortgjeld til sammen, endte på 137,7 milliarder kroner.
VM og ferie dro opp den rentefrie gjelden
Det er særlig den rentefrie delen av kortgjelden som vokser. Den rentefrie kredittkortgjelden økte med 0,6 milliarder (1,6 prosent) i juli og utgjorde 37,9 milliarder kroner.
Rentefri gjeld betyr at du utnytter den rentefrie perioden på kortet uten å betale renter, så lenge du gjør opp hele beløpet ved forfall. I juni og juli har både ferieforbruk og «rusen» etter fotball-VM løftet denne gjelden til rekordnivå.
«Vi ser nå i likhet med i fjor at forbruksgjelden øker i feriemåneden juli. Det er spesielt den rentefrie kredittkortgjelden som øker», sier Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon.
Den rentebærende gjelden er den dyre delen
Den rentebærende kredittkortgjelden var 40,4 milliarder kroner i juli, en liten nedgang på 0,1 milliarder. Dette er gjelden du bør holde øye med.
Rentebærende gjeld oppstår når du ikke betaler hele fakturaen, men bare et minstebeløp. Da begynner rentene å løpe, og på kredittkort ligger de gjerne mellom 20 og 30 prosent effektivt. Vil du forstå hvordan dette regnes ut, kan du lese mer om renter på kredittkort.
Med andre ord: den rentefrie gjelden er gratis kreditt hvis du betaler i tide. Den rentebærende gjelden kan bli en av de dyreste låneformene du har.
Slik unngår du at kortgjelden blir dyr
Karstensen har et enkelt råd: «For å unngå høye rentekostnader anbefaler vi at alt betales ved forfall.» Det er den viktigste regelen for alle som bruker kredittkort.
Betaler du hele beløpet innen fristen, slipper du renter helt. Da fungerer kortet som et rentefritt lån i noen uker, samtidig som du beholder fordeler som reiseforsikring og kjøpsbeskyttelse.
Sitter du allerede med rentebærende gjeld, kan et kort med lav rente redusere kostnaden mens du nedbetaler. Kort som re:member Platinum og Santander Red profilerer seg på rente og fleksibilitet, mens gebyrfrie kort som Bank Norwegian Visa og Norwegian-kortet holder de faste kostnadene nede.
Du kan sammenligne kredittkort på rente, gebyrer og fordeler, eller se hele oversikten over alle kredittkort i det norske markedet før du velger.
Hva betyr juli-tallene for deg?
At kredittkortgjeld stiger i en feriemåned er normalt, og mye av økningen er rentefri gjeld som forsvinner igjen når fakturaene betales. Faren er hvis ferieforbruket blir stående som rentebærende gjeld utover høsten.
Sjekk derfor neste faktura nøye. Ser du at du bare har betalt minstebeløpet, betaler du sannsynligvis renter på et forbruk du egentlig hadde råd til å gjøre opp. Brukt riktig gir kortet gode fordeler. Brukt feil blir det dyrt.
Kilde: Norsk Gjeldsinformasjon AS, pressemelding 31. juli 2026.
