Forfatterarkiv: Mikkel Iversen

Om Mikkel Iversen

Utdannet Siviløkonom fra Universitetet i Agder (2017). Jobber til daglig som controller i et oljeservice i Stavanger. Elsker å spare penger, lage budsjett, og finne nye kredittkort hacks. Dedikert FIRE entusiast.

Slik tjener du penger på oppussingen

Det er mye du kan gjøre for å øke markedsverdien på boligen. Her er guiden til oppussingsgrepene som lønner seg på lengre sikt.

Oppussing er noe nær en nasjonalsport her i landet. I 2014 var det over én million husstander i Norge som utførte en eller annen form for oppussing, ifølge Prognosesenteret. Altså litt under halvparten av alle husstander. Og det er snakk om store summer: Ifølge samme undersøkelse investerte vi over 66 milliarder kroner i boligene våre det året. Men hvor får man mest igjen for pengene?

VG skrev senest i desember om grepene du burde ta dersom du skal selge leiligheten din nå. Da anbefaler meglerne å gjøre så lite som mulig; kline på et strøk med maling og style boligen. I denne utgaven har vi bedt ekspertene vurdere hva man kan få ut av de større, langsiktige prosjektene, for dem som ikke planlegger å flytte med det første.

Vi har også besøkt Kristianne Sylte (23) og Runa Klock (38), som har gjennomført noen av de større tiltakene som ekspertene anbefaler. Sylte har nettopp pusset opp hele leiligheten på Frogner i Oslo. Klock har hjulpet foreldrene med å pusse opp en leilighet på Bislett i Oslo. Det var lenge oppe til vurdering å totalrenovere boligen før salget, men de bestemte seg for å treffe noen få tiltak.

Det er to ting du burde merke deg, først som sist.

For det første: Skal du tjene penger på oppussingen, burde du skille mellom oppussingens verdi for deg og oppussingens verdi i markedet. Mange bruker penger for å tilpasse boligen til egen smak og stil, uten at det nødvendigvis øker prisen andre er villige til å betale for den.
For det andre er det verdt å merke seg at oppussingstiltak ikke er like lønnsomme overalt i landet. Stort sett vil lønnsomheten av en investering avta jo lenger bort fra storbyene man kommer. Som eiendomsmegler Christer Vikebø forklarer: «Årsaken er at et nytt kjøkken i sentrum av Oslo stort sett koster det samme som et nytt kjøkken i Alta, mens boligene ikke gjør det.»

Men også her er det unntak. I svært populære strøk i pressområdene hender det rett som det er, at medtatte boliger går til like høy pris som det nye huset over gaten. Som takstmann Espen Fuglesang forklarer: «Folk vil kort sagt betale mer for en rønne, fordi de er opptatt av å bo i et visst område.» Det kan altså lønne seg å spørre en megler hvordan ditt lokale marked fungerer, før du setter i gang.

Når bør du pusse opp kjøkkenet?

Et nytt kjøkken vil sjelden være en lukrativ økonomisk investering, ifølge ekspertene.

– Her er det først og fremst snakk om en investering i livskvalitet. Har man et kortsiktig perspektiv på eierforholdet, bør man som ved oppussing av bad velge tidløs design og nøytrale farger, sier eiendomsmegler Christer Vikebø i Privatmegleren.

Hvor mye man burde legge i innredning og hvitevarer, avhenger ifølge Vikebø av boligens verdi.

– Selv om man sjelden får betalt for ekstreme kvaliteter vil en dyrere eiendom med et «billigkjøkken» i kjøperens øyne være et kjøkken med oppussingsbehov. På samme måte er ikke kjøpere av en rimelig bolig interessert i å betale dyrt for en eksklusiv kaffemaskin og benkeplate i italiensk marmor. Et kjøkken kan leve i langt mer enn ti år, gitt at man gjør tidløse valg.

Men man kan også komme unna med langt lavere utgifter, dersom man kun «fornyer» det eksisterende kjøkkenet.

– Kjøkkenets utseende kan ofte gis et moderne uttrykk om man maler fronter, bytter benkeplate, fliser over benkeplaten og bytter utdaterte hvitevarer. Er frontene eldre i utførelse, kan også kun fronter skiftes, mens opprinnelige skrog beholdes, sier han.

– Det er ikke gitt at alder er avgjørende for om et kjøkken skal skiftes. Et eldre kjøkken kan være velfungerende, pent å se til og av god kvalitet. Men eldre kjøkken kan være upraktisk. Skal dette endres, må kjøkkenet byttes, sier han.

Når bør du ta badet?

Dropp oppussingen av badet hvis du skal flytte snart.

Badet er et av de tyngste tiltakene; å totalrenovere et bad koster gjerne 200 000 kroner og oppover. Skal du selge snart, mener ekspertene du burde droppe oppussing av badet. Det er nemlig langt fra sikkert at du får pengene igjen.

– Har du et bad som er i skikkelig dårlig stand, og du skal flytte snart, lønner det seg nok ikke å pusse opp. Det er ikke gitt at du treffer smaken til dem som kjøper, sier takstmann Espen Fuglesang i NITO Takst.

Planlegger du å bli i boligen en stund, er det kanskje uaktuelt å la være. Venter man for lenge med å pusse opp badet, kan resultatet bli enda større utgifter.

– Det er i hvert fall lønnsomt å komme fukt- og råteskader i forkjøpet. Den vanligste årsaken til oppussing er imidlertid ofte en kombinasjon av slitasje og at badet fremstår umoderne, sier eiendomsmegler Christer Vikebø i Privatmegleren.

Da blir spørsmålet hva du kan gjøre for i hvert fall å få pengene igjen når du selger. Her er de tre ekspertene samstemte: De mener du burde se helt bort fra trender når du pusser opp badet.

– Det kan være fristende å følge trender. Når man pusser opp bad, er man derimot tjent med å velge tidløse farger og kvaliteter. Mens rosa fliser raskt gikk av moten på 90-tallet, er mørke fliser på gulv og lyse fliser på vegg like populært i dag som den gang. Unngå derfor trendfarger og fliser med særegen struktur, sier Vikebø.

Han råder deg til å være nøktern også med innredningen for øvrig.

– Ofte blir dette den største utgiftsposten. Igjen bør man forsøke å unngå å falle for fristelsene som ligger i å velge en spesiell innredning. Armatur med lysende glassplater er ikke like salgsfremmende i dag som for fem år siden. Tenk praktisk og kvalitet når du velger innredning, sier megleren.

– Ønsker man selv å bidra til å forlenge levetiden på badet, er dusjkabinett og badekar en fin måte å gjøre dette på. Da går fukt direkte til avløp uten at vegger og gulv i vesentlig grad utsettes for fukt, sier Vikebø.

Både Evensen og Fuglesang fraråder deg «snarveiene». De understreker viktigheten av dokumentasjon på det som er gjort.

– Rive og flislegge kan du gjøre selv. Resten må gjøres av fagfolk og dokumenteres. Hvis man kan vise til en garanti, gir det potensielle kjøpere en trygghet. Det er det alle søker når de ser etter noe å kjøpe. Tar man snarveier, kan man få smellen når man skal selge. Det er lett for en takstmann å avdekke om arbeidet er gjort av en fagmann eller ikke, sier Fuglesang.

– Dokumentasjon vil bli viktigere og viktigere på dette området i fremtiden, tror Evensen.

Lønnsom balkong

Det lønner seg nesten alltid å bygge balkong. Gevinsten ligger gjerne i hundretusenkronersklassen, avhengig av plassering og størrelse.

Ekspertene er enige: Det vil stort sett alltid lønne seg å bygge balkong. Byggekostnadene er relativt lave, samtidig som vi er villige til å strekke oss et godt stykke lenger for en balkong.

– En balkong kan koste deg 150 000 kroner, og så får du igjen 300 000 kroner. Forutsatt at du får det godkjent hos kommunen, pleier det normalt å være en god investering, sier takstmann Lasse Evensen i Norges Takseringsforbund (NTF).

I områder hvor snittprisen per kvadratmeter ligger på 65 000 kroner, vil balkong være en god investering, ifølge NKF. Men selv om det er vanskelig å trå feil, er det ikke umulig, ifølge eiendomsmegler Christer Vikebø i Privatmegleren.

– Dersom boligen allerede har en balkong, er det ikke sikkert en ekstra balkong gir vesentlig prisstigning. Det samme er tilfellet om balkongen får en ukurant beliggenhet. Og sist, men ikke minst må man se investeringen i forhold til hva det lokale markedet faktisk er villig til å betale, sier han.

Takstmann Espen Fuglesang mener lysforholdene er avgjørende.

– En balkong er veldig, veldig positivt. Det samme kan være tilfellet med en enkel terrasseplatting, alt som skaper komfort, drar opp prisen. Men det er viktig at den er plassert på riktig side. Ingen gidder å sitte i skyggen, sier han.

Koselig med peis

Peis kan være en lønnsom og koselig investering.

Peis er en rimelig investering, som kan gi deg gevinst. Men det er ikke garantert.

– Det er litt det samme med peis og balkong. En stilig designpeis importert fra Danmark til mellom 20 000 og 25 000 kroner kan være en god investering, sier takstmann Lasse Evensen i Norges Takseringsforbund.

Men han tror boligkjøpere hovedsakelig er opptatt av peis om vinteren.

– Om vinteren tenker folk «åh, her kan vi kose oss foran peisen». Om sommeren spør de heller hvor balkongen er, og glemmer dette med peisen. Hvert år er det slik, sier han.

Christer Vikebø i Privatmegleren vil imidlertid ikke sammenligne peis med balkong.

– Peis er mer som et badekar: Kjekt å ha, men ikke vesentlig for om man kjøper boligen. Ofte er derimot investeringen så liten, relativt sett, at du ikke risikerer å tape et større beløp. Det er også en investering i hygge. Jeg anbefaler å sette inn en peis, sier Vikebø.

Takstmann Fuglesang tror det som hovedregel vil være en god investering. Gamle, store peiser tror han derimot ikke selger.

– Det er mange av disse store stygge peisene i rød teglstein som nærmest tar en tredjedel av stua. De færreste ønsker det i dag. De vil ha nettere og mer moderne opplegg der, som ser bra ut. Det kan lønne seg å bytte den ut i en mindre en, sier han.

Legg nytt gulv

Det kan lønne seg å legge samme gulv i alle oppholdsrom i en leilighet. En solid parkett kan løfte prisen på boligen.

Ekspertene er enige om at et nytt gulv kan være en god investering. Men er du for gjerrig når gulvet skal kjøpes, kan det slå tilbake på deg når du skal selge.

– Skal man legge gulv, bør man være oppmerksom på at markedet foretrekker tregulv, keramisk flis og stein fremfor laminat og belegg. Prismessig er forskjellen liten, og det du sparer, taper du bortimot garantert ved et salg, sier eiendomsmegler Christer Vikebø i Privatmegleren.

Vikebø mener man burde investere noen kroner ekstra i kvalitet og utseende. Det gjør også takstmann Lasse Evensen i Norges Takseringsforbund.

– Jeg ville valgt en litt dyrere, solid og bred eikeparkett. Det er verdt å legge litt penger i gulvet, fremfor å kjøpe laminatgulv eller en billigere og smalere parkett. Det selger mye bedre, sier han.

Vikebø råder deg imidlertid til å unngå parkett som er så spesiell at det blir umulig å kjøpe nye bord i fremtiden. Fargen er dessuten viktig.

– Mørkt gulv stjeler lys og gjør rom mindre. Er det en mindre leilighet, vil det sjelden være klokt å velge et mørkt gulv. Videre er det klokt å tilstrebe å benytte samme tregulv i alle rom med parkett. Har man ulik parkett i gang, stue og soverom, vil en kjøper ofte se dette som et oppgraderingsbehov, sier Vikebø.

Takstmann Espen Fuglesang i NITO Takst tror imidlertid ikke det vil lønne seg med de dyreste parkettene i alle lokale markeder.

– På rimeligere leiligheter kan man kanskje bruke rimeligere produkter. Investerer man i mange dyre elementer i et lavprisområde, kan det være vanskelig å få igjen de investeringene.

Penger ut vinduet

Å skifte ut vinduer eller etterisolere boligen gir liten verdiøkning, og vil neppe lønne seg.

Med mindre ett eller flere av vinduene punkterer før du selger, vil du trolig tape penger på å bytte dem ut. Når du selger, kan du nemlig ikke regne med at vinduer fra 2010 vil gi en høyere pris enn vinduer fra 1980, ifølge takstmann Lasse Evensen i Norges Takseringsforbund.

– Nei, dessverre. Det burde hatt noe å si, for det koster omtrent 150 000 kroner å skifte vinduer. Jeg gir oftest fratrekk på teknisk verdi når vinduene begynner å bli gamle. Men samtidig oppjusterer jeg tomteverdien, slik at taksten blir den samme, sier han.

Årsaken er at kjøperne ikke tar hensyn til dette når de legger inn bud.

Og ifølge Evensen er det enda mindre sannsynlig at du får igjen pengene ved et salg, dersom du etterisolerer en bolig som ikke holder godt nok på varmen.

– Da skal du bo der på lang sikt. For det er absolutt ikke sikkert at du vil få igjen pengene ved et salg. Per i dag synliggjøres det ikke i en salgsprosess hvor godt isolert boligen er, av den enkle grunn at en familie på to pensjonister og en familie på fem har et veldig ulikt strømforbruk.

Jevnt over synes han boligkjøperne er overraskende lite opptatt av boligstandard. Han viser til tall Selvaag Bolig gikk ut med tidligere i år. Av disse gikk det frem at snittprisen for brukte boliger i Oslo var på 54 600 kroner per kvadratmeter i april, mot 57 000 for nye boliger på samme tid.

Takstmann Espen Fuglesang i NITO Takst er imidlertid uenig i at vinduenes alder er like uviktig for folk i alle deler av landet.

– I områder hvor det er høyt press, vil prisdifferansen mellom boliger med god og dårlig standard jevne seg ut. Folk vil kort sagt betale mer for en rønne, fordi de er opptatt av å bo i et visst område. Der det ikke er så stor etterspørsel, er det større differanse mellom hva folk er villige til å gi for nye og slitte boliger, sier Fuglesang.

Eiendomsmegler Christer Vikebø mener et punktert vindu kan ha betydning, dersom vinduet ikke skiftes før visning.

– Det å bytte vinduer eller isolere faller inn under oppgraderinger kjøpere burde verdsette, men som de ikke setter vesentlig pris på i kjøpsøyeblikket. Unntaket er dersom du har punkterte vinduer. Lite forteller om manglende vedlikehold så tydelig som en punktert rute i stua, sier han.

Lar man en punktert rute i trekarm stå over tid, vil man dessuten fort ende opp med råteskader.

Bygg garasjen tidlig

En garasje er ikke nødvendigvis en investering du vil få igjen.

– Om det lønner seg å bygge en garasje? Tja …, sier takstmann Espen Fuglesang i NITO Takst, og utdyper:

– Om du skal bo der en stund, vil det være positivt. Om du skal bo der de neste ti årene, vil du selv dra nytte av det. Det kan også være et positivt bidrag når eiendommen skal selges. Men bygger du rett før du selger, er det ikke gitt at du får den investeringen dekket inn igjen. Store kostnader som dette burde man ta tidlig, slik at man får gleden av dem selv, sier han.

Eiendomsmegler Christer Vikebø i Privatmegleren tror imidlertid det vil være en lønnsom investering.

– En garasje er gjerne langt rimeligere å oppføre enn man har inntrykk av. Det er derimot et kjærkomment tilskudd for en boligkjøper både for bil og lagringsplass. Det er de villig til å betale for. Den krever dessuten mindre vedlikehold og vil heller ikke bli umoderne, sier han.

Takstmann Lasse Evensen i Norges Takseringsforbund tar imidlertid ett forbehold.

– En garasje er veldig mye forskjellig. Det er lettere å selge hus med en romslig dobbeltgarasje. I et hus til fem millioner vil det kanskje øke verdien med 500 000 kroner. Noen gjør noe ekstra ut av det, og lager kontor eller lignende som del av garasjen. Men en liten enkeltgarasje har ikke spesielt stor verdi, sier han.

Ønsker ikke å komme til kort

GJELD: Tilbudene om kredittkort og lette penger er mange. Og mange unge lar seg lokke, inn i det som kan bli en gjeldsfelle og et mangeårig mareritt.

Daglig flommer det inn mail med tilbud om enkle penger, hvor man med et par trykk kan få opp til 350.000 kroner rett inn på kontoen.

Fristende for mange, men man glemmer ofte at lånet skal tilbakebetales. Og det er dyrt. – Jeg har fått tilbud om kredittkort, men takket nei. Det er altfor lett å bruke kortet når man først har tilgang til kreditt, sier Emilie Jarlsby (19) til oss.

– Jeg har kredittkort, men bruker det kritisk. Jeg synes det er greit å ha det som en «back-up». De gangene jeg har brukt det, har jeg alltid betalt hele summen, og ikke latt meg friste til å dele det, opp, sier Carl Emil Bull-Berg (18).

– Jeg har hørt tilfeller hvor studielånet ikke dekker inn levekostnadene. Da kan det være fristende å la seg lokke av kredittkort og forbrukslån, sier Janken Thoen (18).

Elevene ved Ullern videregående skole hadde i vår besøk av Juss-Buss, som lærte elevene fordeler og ulemper ved kredittkort og forbrukslån.

– Det var nyttig å ha dem her. Alle vet at det er lett å få penger, ikke alle vet at det ofte kan være vanskelig å tilbakebetale lånene, sier de tre.

– Ifølge ferske tall fra inkassobransjen har unge voksne i Norge (18-26 år) en samlet forfalt inkassogjeld på over 1,1 milliard kroner. Dette er en økning på nesten 25 prosent på ett år. Det har samtidig vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsanmerkninger. I underkant av 28.000 unge voksne er i dag registrert med en betalingsanmerkning, noe som er en økning på 18 prosent på ett år, sier Bernhard Hagevik i Juss-Buss, som reiser rundt på skolene.

– Vi jobber rettspolitisk for at personlig økonomi skal bli et obligatorisk fag på både ungdomsskole og vgs. Oppsøkende arbeid med foredrag er en sentral del av dette, sammen med bl.a. høringsinnspill.

Utdanningsdirektoratet tar for tida en ny læringsplan opp til vurdering. Personlig økonomi er helt elementær kunnskap å ta med seg inn i 18-årsalderen, sier han videre.

Kredittkortselskaper og långivere er gode til å «pushe» tilbudene sine. Noe det kan bli begrensninger på. For både Arbeiderpartiet og Forbrukerombudet vil den aggressive markedsføringen til livs.

– Vi fikk dette inn som et eget punkt under partiets landsmøte i mai, sier Erling Turtum (Ap) til oss.

LOVFORSLAG

Også Forbrukerombudet har sett seg lei på hvor enkelt det er å skaffe seg lette penger. Tilbudene strømmer inn både på SMS og e-post.

– Derfor har Forbrukerombudet sendt over et lovforslag om en ny og strengere lovgivning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sier forbrukerombud Gry Nergård til oss.

Dette departementet har igjen oversendt forslaget til Justisdepartementet, hvor saken ligger i bunken og venter på behandling.

De tre elevene på Ullern er delt i synet på om markedsføringen bør begrenses.

– Jeg synes det bør være som i dag. Jeg synes ikke noe om at myndighetene skal gå inn og regulere dette. Tilbudene er rettet mot personer over 18 år, og da bør man selv bestemme, Jeg stiller meg kritisk til dobbeltmoralen hvis vi på den ene siden skal legge restriksjoner på markedsføringen private selskaper får føre, samtidig som staten gjennom rentefradraget oppfordrer til kunstige høye lånevaner, sier Carl Emil Bull-Berg.

– Jeg er helt uenig, sier Emilie Jarlsby.

– Jeg synes myndighetene bør begrense og regulere markedsføringen. Det er blitt et problem med at folk pådrar seg mye gjeld, legger hun til.

Det er særlig de som har dårlig råd markedsføringen er rettet mot. Og det er lett å la seg friste. Det man kanskje ikke tenker på, er hva lånet egentlig koster. Det er lett å la seg blende av lave, månedlige beløp.

Ett av mange tilbud som dumpet ned mailboksen tidligere i uka, kunne tilby 65.000 kroner over fem år. Til en effektiv rente på 18,5 prosent. Totalt ville jeg måtte tilbakebetale nær 98.000 kroner. For å få lov til å låne 65.000 kroner, måtte jeg betale hele 33.000 kroner.

Ofte er rentene mye høyere enn i dette tilfellet.

– Vi ønsker et vern for dem som trenger det mest. Og det er ungdom som oftest er mottakelig for å gjøre slike dumme feil, som det å ta opp dyre forbrukslån, sier Erling Toftum, som er leder for Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag, og som foreslo på Aps landsmøte å regulere markedsføringen av lette penger.

– Vi ser også ofte tilfeller hvor unge tar opp forbrukslån for å skaffe egenandelen til kjøp av leilighet. De tenker ikke på hva de går inn på, sier han. Dyre designervesker er flere steder blitt en del av skoleuniformen, og da er forbrukslån en vei for å kjøpe disse.

– Vi ser at tilbudene av raske kreditter øker, både i omfang og synlighet. Og de er ofte rettet mot unge forbrukere, de under 25. Det er utrolig mye aggressiv markedsføring, på alle plattformer, som Facebook, nettaviser og mobil. Og det er aggressivitet i budskapet, sier forbrukerombud Gry Nergård.

– Vi har sett mange groteske eksempler på hva slike enkle lån kan føre til. Vi har også sett det på TV-programmet «Luksusfellen. Det er mange som går i den fella, avslutter Gry Nergård.

«Det er altfor lett å bruke kortet når man først har tilgang til kreditt.»

PENGETIPS FOR UNGE

Betal regninger. Ikke tro at noen andre ordner opp for deg. Det kan bli dyrt å ignorere regninger. Kravet vokser kjapt – å få betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsbyråene kan følge deg i mange år.
Hold deg langt unna kredittkort. med mindre du absolutt har spesielle behov. Vær ikke blåøyd, de som sitter og deler ut kredittkortene er ikke der for å være snill med deg.
Unngå å ta opp lån (sett bort ifra studentlån). Det kan virke som en god idé med et aldri så lite forbrukslån for å finansiere X-boxen eller en ny sofa, men det er det ikke. Det er surt å måtte betale ned i månedsvis, kanskje årevis, til det til slutt har kostet deg det dobbelte. Vent til du kan betale kontant.
Snakk med banken, foreldre eller andre om du får problemer.

Kilde: tautdanning.no

Frykter boligboble-sprekk

Nesten halvparten av det norske folk tror at bolgprisene snart vil rase nedover. Men hva mener ekspertene?

Refinansiering Norske boligpriser har blitt mer enn tredoblet siden 1992. Ifølge tallene fra Thomson og DNB Markets har vi heller ikke hatt de markante korrigeringene i boligprisene som flere andre land har hatt i alle disse årene.

Og det ser ut til å fortsette. Boligprisene er nå hele 5,6 prosent høyere enn for 12 måneder siden. Ifølge Eiendom Norge har prisene økt sterkest i Oslo (+ 9,9 prosent) tett fulgt av Hamar og Drammen (+8,8 prosent) det siste året. Bare i mars måned gikk prisene i snitt opp med hele 1,9 prosent.

Den stigende arbeidsledigheten påvirker imidlertid boligmarkedet, men foreløpig har lave renter opprettholdt temperaturen de aller fleste steder i landet. Enkelte områder på Vestlandet har allerede fått kjenne oljenedturen gjennom lavere prisvekst. Også boligprisene i andre områder kan i tiden fremover bli preget av nedgangstidene i norsk økonomi.

Hele 49 prosent av de spurte i en representativ spørreundersøkelse foretatt av TNS Gallup på vegne av Nordea, svarte ja på spørsmålet:

«Det diskuteres om vi har et usunt boligmarked på grunn av høye boligpriser, som kan risikere å falle raskt (som en slags boligboble). Tror du dette stemmer?»

Negativ psykologi

Refinansiering – Det at så mange frykter at vi er i en boblesituasjon kan raskt bety sterk negativ psykologi om prisene bikker nedover. Det er imidlertid så mange parametere i boligmarkedet som peker i retning at boligprisene ikke skal falle mye med det første, at jeg tviler på at et boligkrakk er like om hjørnet, sier professor Ola Grytten fra Norges Handelshøyskole.

Bare 28 prosent mente vi ikke risikerte et kraftig fall i boligprisene. 23 prosent av de spurte var usikre.

– Skulle boligprisene falle raskt og kraftig, vil nok en del slite. Kanskje hardest vil det rammede som, i takt med boligprisstigningen, har brukt boligen som minibank. Å tappe boligen for egenkapital er ikke spesielt problematisk, om ikke alltid så lurt, så lenge boligprisene stiger. Ved boligprisfall, da boligen taper seg i verdi, vil man imidlertid få en svært sårbar økonomi om man har brukt boligen som minibank, sier forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan.

I undersøkelsen er det de mellom 18 og 39 år som i størst grad tror vi er i en boligboble som kan sprekke. Det tror Reitan henger sammen med at disse også har mest å tape på en slik situasjon.

– Unge førstegangskjøpere, med skyhøy gjeld og en lite etablert økonomi, kan komme til slite om boligmarkedet skulle få en dipp. Spesielt om man i en slik situasjon vil få behov for å flytte på seg, sier Reitan.

For få boliger

Egeninkasso er ikke bare bare Ifølge Grytten er hovedgrunnen til at et nært forestående krakk i boligprisene ikke er sannsynlig, at tilbudssiden ligger så langt etter etterspørselssiden.

– Vi har over lang tid bygget for få boliger samtidig som befolkningsveksten har økt. Derfor er et snart forestående krakk etter min mening mer usannsynlig enn sannsynlig.

Heller ikke sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse, Roger Bjørnstad, har noe tro på at boligmarkedet skal falle sammen med det første.

– Dette er egentlig to spørsmål. Har vi en boligboble? Det mener jeg at det er mye som tyder på at vi har. Det andre er når denne sprekker og prisene raser nedover. Det er det ingenting som tyder på at den gjør på kort sikt, men at den sprekker før eller senere, og det da vil bli mer dramatisk – det er jeg temmelig sikker på, sier Bjørnstad.

Sparebank 1 tror at boligprisene skal fortsette oppover de neste årene, men med langt mer moderate vekstanslag på mellom to og fire prosent.

– Vi tror ikke det er noen boble i dag, men vi kan ikke utelukke at det kan bli det om prisene og gjelden fortsetter å stige. Særlig den høye gjelden i husholdninger og kommuner er bekymringsfullt. Vi ser ikke bort fra at det kan bli en større nedgang i prisene i fremtiden, men det er ikke vårt hovedscenario de neste par årene, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik.

Hun tror også at på sikt kan de grunnleggende faktorene som trekker opp boligmarkedet, forandres.

Skattereform

Administrerende direktør hos en av Norges aller største eiendomsmeglere, DNB Eiendom, Terje Halvorsen, mener det ikke er fare for et raskt boligprisfall. De opplever at det er god balanse mellom antall kjøpere og selgere i de fleste områder i Norge

– Unntakene er Rogaland og deler av Sørlandet, der selgerne nå er flere enn kjøperne, og Oslo-området hvor kjøperne er flere enn selgerne. Dette ser vi jo også på prisutviklingen i disse områdene. Boligprisene har falt gjennom flere måneder i Sørvest, samtidig som de har økt kraftig på Østlandet, sier Halvorsen til VG.

Han tror at det må skje noe uventet, som en omfattende økning i arbeidsledigheten eller en kraftig renteoppgang for at et stort boligprisfall kan inntreffe.

– Vi har per i dag ingen boble så vidt jeg kan forstå og jeg tror ikke prisene vil gå raskt og kraftig ned fra dagens nivå. Er man langsiktig, helst minimum 5 år, vil jeg fortsatt anbefale folk å kjøpe bolig i Oslo og andre pressområder fremfor å leie. På litt sikt er jeg ikke bekymret for at de som investerer på dagens nivåer i pressområdene skal komme dårlig ut økonomisk, sier fagsjef for personlig økonomi på BI Dag Jørgen Hveem.

Her er ekspertenes råd

Det er viktig å ruste opp økonomien og sørge for at man får ned gjeldsgraden om denne er høy og at man sparer seg opp en buffer som man kan tære på fremfor å hente ut kapital fra boligen.
Betal alltid ned den dyreste gjelden først (forbrukslån og kredittkort).
Tenk deg godt om før du refinansierer boliglånet for å få råd til annet forbruk. Det kan få store konsekvenser om boligprisutviklingen skulle snu.
Sørg for å ha god oversikt over egen økonomi (sett opp budsjett, før regnskap).
Unngå små impulskjøp, planlegg innkjøpene dine.

Dette bør du vite om egeninkasso

Egeninkasso er ikke bare bare

Du har sikkert hørt om inkasso, kanskje enten gjennom førstehåndserfaring med en regning som fikk ligge litt forlenge, eller gjennom media eller andre som advarer mot riset bak speilet om du forbruker over evne. Men hva er så egeninkasso og hvilke regler gjelder for denne inkassoformen?

Først av alt er det behov for en begrepsavklaring. Man operer med to hovedformer for inkasso;

Fremmed inkasso
Egeninkasso

Fremmed inkasso er den formen som er mest kjent gjennom media og andre. Fremmed inkasso er når kravet (regningen) blir «overført» til et eget selskap som driver med inndrivelse av utestående fordringer på vegne av en kreditor – altså på godt norsk; et inkassoselskap.

Både fremmed inkasso, egeninkasso og andre forhold rundt inkasso reguleres av inkassoloven og dens forskrift.

Med egeninkasso er det kreditor selv som sender ut kravet og fronter det ovenfor skyldneren. For kreditor er det flere fordeler. For det første er det økonomisk gunstig å forsøke å drive inn kravet selv fordi alle renter og gebyrer tilfaller kreditor. For det andre viser statistikken at antall løste saker er høyere når kreditor driver inn kravet selv, enn når kravet går via et inkassoselskap.

Er du skyldner for et krav via egeninkasso, er dette også antakeligvis enklere å forholde deg til enn om kravet går via et inkassoselskap. Går kravet via et inkassoselskap, har du et enormt byråkrati å forholde deg til, som neppe viser særlig mye menneskelige hensyn utover det de ser seg tjent med økonomisk og er pålagt juridisk.

Med egeninkasso derimot, forholder du deg direkte til den du skylder penger. Typisk er dette en tjenesteleverandør (eksempelvis en rørlegger som har pusset opp badet ditt) eller en vareleverandør (eksempelvis en butikk som har gitt deg kreditt). Disse har en interesse i å beholde deg som kunde for fremtiden, samtidig som de har en interesse av å få inn pengene du skylder de innen rimelig tid. Ofte er det gode muligheter for å komme frem til en minnelig løsning som passer begge parter. Ting skjer, og livet er uforutsigbart – det forstår alle. Og ting kan like fort snu den ene veien som den andre. Du kan gå fra anstrengt økonomi til en god økonomi, og dermed fra en skyldner til en potensiell kunde. Dette vet bedriftene godt.

Imidlertid har du ikke bare grunn til å juble om du er skyldner og kreditor ønsker å drive inn kravet selv. Når kravet går via et inkassoselskap, må det nemlig innom forliksrådet før tvangsinndrivelse kan iverksettes. Med egeninkasso kan kreditor hoppe bukk over dette leddet. Veien er med andre ord svært kort til namsmannen.

Kilder: GratisKontrakt.no, Altinn.no, Nettavisen.no, Lovdata

4 av 10 nordmenn kjøper bolig på 30 minutter

Mange legger inn bud på bolig usett. Boligkjøpet er for de fleste nordmenn den viktigste og største økonomiske investeringen i livet, men mange velger likevel å kjøpe bolig usett – eller bare etter en rask kikk. Her er listen over det du bør ta deg tid til å sjekke før du legger inn bud.

I DNBs undersøkelse Eiendomspuls kommer det frem at fire av ti nordmenn brukte under 30 minutter på visning sist de kjøpte bolig. 1 av 10 svarte at de kjøpte boligen usett.

– Dette bekymrer oss. Visningen er den eneste arenaen du som kjøper har for å sjekke grundig det du skal kjøpe. En bolig i Norge er en stor investering, og alle boligkjøpere har undersøkelsesplikt. Akkurat det tror jeg altfor få er klar over, sier administrerende direktør Terje Halvorsen i DNB Eiendom.

Ifølge Halvorsen er det mye potensielle boligkjøpere kan kjøpe selv om man ikke er veldig «handy»:

– Å bruke så liten tid, eller til og med kjøpe usett, er et uttrykk for at altfor mange har for lavkunnskap om boligkjøp. Jeg har selv observert at folk kommer inn på visninger, tar en kjapp runde for så å sette seg på listen. De stiller knapt et spørsmål til megler og langt mindre undersøker de noe som helst, allikevel kjører de på i budrunden et par dager etterpå. Det er skremmende, sier Halvorsen.

Kontakter advokat

Informasjonssjef Dag Are Børresen i Help forsikring forteller at det er litt flere enn én av fire som kontakter dem fordi de opplever misnøye med kjøpet de har gjort, og vil konsultere advokat.

– Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som at hvert fjerde boligkjøp ender isak mot megler. Men det er likevel et stort antall kjøpere som har behov for å rådføre seg med advokat etter boligkjøpet, sier Børresen.

Han trekker frem flere mulige forhold som forklaring:

– Boligkjøp er komplisert, og mye står på spill når man foretar sitt livs investering. Til tross fordette unnlater altfor mange å sette seg inn i opplysningene som foreligger ved salget, sier han.

Han trekker frem at Forbrukerrådet tidligere har funnet ut at bare 1 av 2 kjøpere leser gjennom salgsdokumentene før budgivning, og viser til at en meglerkjede tidligere har funnet ut at vi i snitt bare bruker fem minutter på å lese et prospekt:

– Da er risikoen stor for å få svært negative overraskelser etter kjøpet. Konflikter oppstår når forventninger ikke innfris, og det betyr at flere unødvendige konflikter kunne ha vært unngått, om flere satte seg bedre inn i informasjonen som gis. Det må også sies at hvis takstmannen ikke har fått med seg at boligen har alvorlige feil, er det som regel mindre grunn til at kjøper skal forstå det.

– Les papirene grundig

Ifølge Børresen løses flertallet av klagene på boligkjøp utenfor rettsapparatet:

– Hvis vi ser på tingrettsavgjørelsene i 2015, vant kjøper frem i 2 av 3 saker. Kjøpere medboligkjøperforsikring vant frem i 44 saker i 2015, mens 22 saker endte med tap, sier han.

Terje Halvorsen i DNB råder boligkjøpere til å lese alt av papirer grundig:

– Noter ned alt du lurer på og ta med spørsmålene på visningen eller kontakt megler ietterkant. Megler vet ikke alt, men har ansvar for å bringe dine spørsmål videre til selger og få et svar. Vær spesielt opptatt av alder på rør, elektrisk anlegg, tak og ting du vet koster mye penger å bytte. Er du i tvil om tilstanden bør du be boligselger fremlegge en boligsalgsrapport før du gir bud. En boligsalgsrapport er rett og slett en mye grundigere teknisk gjennomgang av boligens kvalitet enn det du får i en takst, råder han.

Forbrukerrådgiver Carsten Pihl i Norges Eiendomsmeglerforbund kjenner ikke til at flere kjøper bolig usett, men understreker at det ikke er noe han anbefaler:

– En av grunnene til at folk bruker kort tid på visning er nok at de skal rekke over flere boligerpå samme visningsdag. Dermed går tiden ned for hver visning man er på. Generelt tror jeg flere nok kan være flinkere til å lese gjennom informasjon på forhånd og bli mer kresen for hvilke visninger man går på, sier han.

Pihl mener flere ville unngått problemer ved å lese nøye gjennom salgsoppgave og teknisk beskrivelse fra takstmann på forhånd:

– For boliger der man skal legge inn bud, er det viktigere at man har sjekket alt man skal sjekke – enn hvor lang tid man bruker. I mindre ett – og toromsleiligheter er det begrenset hvor lang tid en erfaren visningsgjenger trenger for å få gått over det som er vesentlig i boligen. For større leiligheter, rekkehus og eneboliger trenger man mer tid for å få sjekket boligen fra topp til bunn, mener han.

Megleren Vincent la inn bud på usett bolig

Vincent Mabuza jobber som eiendomsmegler, men hadde selv lagt inn bud på en leilighet uten å være på visning da VG møtte han før påske.

– Jeg opplever at det stemmer at mange bruker kort tid på visning, sier Ihus-megleren.

VG møter han på en visning i Nydalen. Samtidig som han er på jobb er det visning på en leilighet han selv er interessert i.

– Siden jeg jobber får jeg ikke gått på visningen, så jeg har lagt inn et bud på den leiligheten uten å ha sett den. Men jeg kjenner til gården, har sett bilder og lest takstrapporten og selgers egenerklæringsskjema, forsikrer Mabuza til VG.

– Er du ikke redd for å angre hvis du får tilslag?

– Nei da, jeg har selv solgt samme type bolig der for 2,9 millioner kroner. Denne lå ute for 2,250 millioner, så jeg har bydd 2,450. Jeg har planer om å pusse opp om jeg skulle få den, sier han.

Som megler opplever Mabuza at mange førstegangskjøpere går på mange visninger uten å vinne noen budrunder.

– Mange skal innom på flere visninger og bruker derfor bare to-tre minutter, mens andre blirlei av å gå på så mange visninger. Da kan det gå litt for fort, sier han.

Råd til boligjakten

Forbrukerrådgiver Carsten Pihl i Norges Eiendomsmeglerforbund deler her deres best råd til deg som skal på boligjakt.

PÅ FORHÅND:

Finansiering:

Start med å finne ut hvor mye du kan handle for. Snakk med banken, og søk om finansieringsbevis. Det er ofte ikke tid til å sjekke finansieringen når budrundene starter.
Husk bare å ikke sende med finansieringsbeviset til eiendomsmegleren når du legger inn bud. Legg bare med kontakten i banken. Det er viktig å ikke vise «pokerhånden» i budrunden.

Vær forberedt:

Du må forberede deg på at du må gå på mange visninger, og tape flere budrunder. Bruk informasjonen du får underveis til å bli en bedre boligkjøper, som kan lese markedet bedre.

Last ned informasjon:

Det er viktig at alle papirer leses nøye for å avdekke boligens stand. De viktigste papirene er de uten bilder, det er her boligens tekniske hemmeligheter avsløres. Spør eiendomsmegler eller ring takstmann hvis det er noe du lurer på.

Se opp for «felleord»:

Ser du ord som «oppusset», «rehabilitert», «byttet», «reparert», i beskrivelsen av boligen, må du undersøke hva som menes. Dette er særlig viktig for baderom. Sjekk også hvem som gjorde det, og spør hvis du ikke finner informasjonen i papirene.

PÅ VISNINGEN:

Sjekk kjøkken og bad nøye:

Alle rom der det er vann er det viktig å sjekke ekstra nøye. Se etter fuktskader under kjøkkenbenken og bak badekaret. Sjekk når badet ble skiftet sist!

Bruk nesen i kjelleren:

I underetasjer og kjellere må du bruke nesen. Lukter det fuktig og mugg? Da kan det være uavdekkede fuktskader. Sjekk når dreneringen for huset ble skiftet sist. Er det på tide å bytte drenering igjen for å unngå fukt i kjelleren? Det koster mye penger som du må beregne inn i budsjettet ditt.

Sjekk loftet:

Ikke bare stikk hodet opp på loftet, men gå opp! Bruk lyset på mobiltelefonen til å sjekke om du ser fuktskader i tak eller på bjelkene. Er skadene «ferske» og fuktige kan det tyde på lekkasjer som ikke er reparert. Er de eldre, må du spørre om hva som ble gjort for å reparere

Er det elektriske anlegget i orden?

Spør selger og megler, ring eventuelt takstmann! Det holder ikke bare å se i sikringsskapet.

Sjekk hva som følger med av hvitevarer mm:

I salgsoppgaven skal det stå hvilke hvitevarer mm. som følger med boligen. Noen ganger er det for eksempel bare integrerte hvitevarer på kjøkkenet som følger med. Det er helt greit, men det må stå.

Borettslag: Sjekk fellesgjeld

Er boligen i et borettslag må du se på opplysningene om fellesgjeld. Noen borettslag har fellesgjeld der det ikke betales avdrag for tiden. Det betyr at de månedlige utgiftene går opp i fremtiden når avdragene skal betales. Dette skal stå omtalt i papirene.

Krever nye leasingregler

Bør man eie eller lease bilen?

Privatleasing har for lang bindingstid, er for dyrt, og det er for få regler som sikrere rettighetene til dem som leier, mener Forbrukerombudet. Nå ber justisdepartementet om nye regler.

– Selv om det har vært et fall i antallet privatleasede biler det siste året, er dette et marked som har vært i kraftig økning, og bilholdet er en stor utgift for de fleste. Derfor er det viktig med gode regler, slik det for eksempel er rundt det å ta opp billån, sier fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet.

Han sier regelverket for dem som privatleaser bil, er svært knapt.

– Vi må ha regler som treffer bedre. Ikke minst gjelder dette vilkår for å gå ut av avtalen førkontraktstiden er ute. Dette er et av hovedpoengene ved vår gjennomgang, sier han.

Har økt kraftig

Privatleasing har vært sterkt økende de siste årene: I 2008 ble det satt 3800 nye, privatleasede biler på hjul i Norge. I 2015 var tallet 17 590.

Bransjen investerte 5,6 milliarder kroner i leasingbiler i fjor, viser tall fra Finansieringsselskapenes Servicekontor.

Etter at det fra 2015 ble innført leieperiode på fire år (fra tre), falt riktignok antallet privatleasede biler kraftig. I 2014 var totalmarkedet på 24 077 nye biler, med en investering på 7,3 milliarder kroner.

– Fallet i fjor skyldes også overgangen til ny teknologi, for eksempel el- og hybridbiler. På disse bilene er det vanskeligere å sette restverdi etter tre eller fire år, noe som nok slår ut i høyere leie og dermed mindre salgbarhet av leiekontrakter. Leasing er gjerne knyttet til tradisjonelle bensin- og dieselbiler med mer forutsigbar restverdi, sier direktør Jan Fr Haraldsen i Finansieringsselskapenes Servicekontor.

Det er fortsatt mulig å inngå kortere leasingavtaler, men dette er dyrere.

Skal forhandle kontrakter

Forbrukerombudet er nå i sving med å gå gjennom de ulike avtalene som brukes i privatleasing, og vil starte forhandlinger med enkeltaktører i nærmeste fremtid. En mulig utgang er at urimelige kontrakter vil bli forbudt etter markedsføringsloven.

Men Forbrukerombudet ser også behov for et helt nytt regelverk, i tillegg til markedsføringsloven.

Ifølge ombudet er forskriften utdatert og var opprinnelige laget for pianoer og fjernsynsapparater. Forbrukerombudet ber derfor Justis- og beredskapsdepartementet om å vurdere en gjennomgang av forskriften, for å få på plass egne regler for privatleasing av bil.

Professor: Dyre joggesko gir like mange skader

Dyrere sko er mer solide og varer lenger, men gir ikke færre skader enn de billige. Og motsatt av hva man kanskje skulle tro: de som løper ofte har mindre behov for demping enn de som løper sjelden.

Ifølge professor Eystein Enoksen ved Norges idrettshøgskole finnes det ingen vitenskapelige bevis på at de dyrere skoene beskytter bedre enn de billige mot belastningsskader.

– Forskningen tyder på at det ikke er noen særlig forskjell på billig og dyrt når det gjelder skadehyppighet. Det er en gimmick fra merkeleverandørenes side at man må ha så og så tykk såle for å unngå skader, sier han.

Enoksen viser til en dansk rapport fra 2012, der en forsker ved Arbejdsmedicinsk Klinik i Odense gjennomgikk 30 studier av joggesko, og konkluderte med at de dyreste skoene ikke ga færre skader.

I en av studiene, gjennomført av det amerikanske forsvarsdepartementet, ble 7000 personer delt i to grupper: Den ene fikk sko som kompenserte for fotens vridning, sko som selges på spesialistbutikker, den andre fikk vanlige joggesko.

Det var ingen forskjell i antall skader mellom de to gruppene.

Ifølge Enoksen har belastningsskader mer å gjøre med hvordan og hvor fort man trapper opp treningsmengden, enn med skoen man bruker. Det har med tilvenning å gjøre.

– En dårlig trent person som begynner å trene hardt og hyppig, kan lett komme til å overbelaste knær, legger, akillessener og hofter, uavhengig av skoene som brukes, sier han.

Materialene i de dyrere skoene er imidlertid mer solide, ifølge fysioterapeut Veslemøy Hausken Sjöqvist, som er utviklingsansvarlig i Friidrettsforbundet, og som tidligere var aktiv mellomdistanseløper. Dermed vil de gi dempende effekt lenger.

– Om man har to helt nye sko, en billig og en dyr, har det ikke noe å si i starten. Men denbillige vil bli fortere slitt, vil raskere forme seg etter foten til løperen. Da gir den mindre støtte og støtdemping, og muskler og ledd må ta mer av belastningen, sier fysioterapeuten.

Ifølge Hausken Sjöqvist er slik demping viktig for mange i dag, både fordi vi ikke beveger oss like mye som før, og fordi gjennomsnittsvekten er på vei oppover.

– Vi trenger mer støtdemping fordi kroppen ikke er tilpasset at vi løper på samme måte som vi gjorde før. En godt vant løper, som gjerne er litt lett i kroppen også, kan tåle å løpe med mindre støtdemping enn en som løper sjeldnere og er tyngre.

Hun er derfor skeptisk til sko som koster mindre enn 1000 kroner, med mindre de er kjøpt på salg.

– Kjøper du sko til 699 kroner, kan de være like fine, men de gir deg ikke glede like lenge,sier Hausken Sjöqvist.

Sistnevnte kan kjennes veldig lette, men blir raskt tråkket flate, ifølge henne. Årsaken er at de er beregnet til å gå med, ikke løpe. Når du løper, er belastningen tre til fire ganger din egen kroppsvekt.

– Beveger man seg opp mot 2000 kroner, er det trolig mer snakk om merke, komfort og diverse tekniske finesser, som et spesielt snøresystem.

Det er verdt å merke seg at skadene det er snakk om, er belastningsskader som sjelden gir varige mén, ikke det som har blitt kalt «slitasjegikt», og som først gjerne dukker opp i 50 – 60-årsalderen.

– Det er fryktelig vanskelig å finne noen sammenheng på lengre sikt. Før i tiden var detopplest og vedtatt at det var slitasje som førte til gikt, at brusken i leddene ble slitt vekk. Men det har ikke bare med slitasje å gjøre, men med gener, feilbelastning, inaktivitet og ekstrem belastning, sier hun.

De fleste joggesko består av tre komponenter. I tillegg til overdelen og yttersålen har man en mellomsåle. Ifølge leder Thor Fauske i Löplabbet, en spesialistforretning som selger joggesko fra tusenlappen og oppover, er det i mellomsålen, som skal skape støtte, demping og smidighet, at forskjellene er størst. Den er laget av polymerer, en type plast, og i de fleste tilfeller brukes etylen-vinyl-acetater (EVA).

– For de billigste skoene gjør man det helt enkelt, man skjærer store flak av dette stoffet i skoens fasong, og smekker det sammen med det andre. Da får man en sko som demper og støtter, men holdbarheten er dårlig, og vekten er underordnet. Jo mer du behandler stoffet, varmer det opp og komprimerer det, jo mer holdbarhet får du i sålen. Du kan også få vekten betydelig ned, sier han.

Overdelen er ifølge Fauske gjerne mer sømløs og lett på de dyrere modellene, og den er også laget av stoffer som gjør at den holder fasongen bedre. Yttersålen på de billigere skoene lages gjerne av karbon, som er tungt og litt stivt.

Går man opp i pris, kan man få lettere, mer fleksible materialer.

Fauske er enig i at det er de tyngste og dårligst trente som i størst grad trenger demping og støtte.

– Er du helt i nybegynnerfasen, er det best å ha litt ekstra beskyttelse fordi sener, bånd og muskulatur ikke er vant til belastningen. Den som er erfaren, har løpt i mange år og ikke har noen skadeproblemer, kan egentlig løpe med nesten hva som helst, sier han.

Slik får du joggeskoene enda billigere

Bruker du de rette kredittkortene når du skal kjøpe joggesko, kan du spare flere hundrelapper på hvert par!

Uavhengig om du foretrekker dyre merkesko, eller rimelige joggesko fra mer ukjente leverandører, er det alltid kjekt å spare penger. Benytt deg av våre 5 tips for enda billigere joggesko, så sparer du noen ekstra hundrelapper på joggeskoene du og.

Bruk prissammenligningstjenester. Den største (og beste!) er eid av Schibsted og heter PrisJakt.no men du kan også med fordel sjekke ut PrisGuide.no og Kelkoo.no Butikkene betaler for å være listet i sammenligningstjenestene, men prisene er ekte. Det betyr dog at typisk en del mindre butikker ikke er listet.
Bruk et av Santander Consumer Bank sine kredittkort! Med et av kredittkortene fra Santander (Gebyrfritt VISA, Flexi VISA, Manchester United VISA, Santander Red) får du for eksempel 6% cashback rabatt hos Zalando, 8% cashback hos Nelly.com, 7% hos Ecco og 18% hos Stay Hard gjennom Santander sitt eget fordelsprogram; Santander Kickback.
Eller et Remember Mastercard. Med et Remember Mastercard får du nemlig enda bedre rabatt hos Nelly.com (12%) og Zalando (8%). Remember Mastercard samarbeider også med StylePit.no hvor du får 8% cashback rabatt, Ellos hvor du får 10% og Asos hvor du får 6%.
Legg innkjøpet til en måned med rabatt hos Ikano VISA! Ikano VISA har både faste fordeler hos en rekke butikker, og en månedlig superrabatt. Og særlig den månedlige rabatten er det verdt å være oppmerksom på. Hvilke ting du får rabatt på, varierer fra måned til måned, men du kan sjekke rabattkalenderen til Ikano VISA og få med deg de beste tilbudene. For eksempel var det rabatt på sports- og fritidsutstyr på 7% – uansett hvor du handler! Du kan altså gå til butikken med det beste tilbudet, uavhengig om de har avtale med Ikano VISA eller ikke.
Foretrekker du Komplett Fritid? Velg DNB Mastercard! DNB Mastercard gir deg nemlig utrolige 10% cashback rabatt på alle kjøp du gjør hos Komplett Fritid – men kun Komplett Fritid. Har Komplett Fritid skoene du uansett er på jakt etter, er det ekstra greit om du kan bla frem ditt DNB Mastercard. Og siden det er Norges vanligste kredittkort, så er sjansen stor for at du allerede har det liggende i lommeboken.

Få kontroll over ditt forbruk

Faa kontroll paa forbruket ditt Det er mange som går rundt med den oppfatningen om at det å bruke et kredittkort er i seg selv en trussel mot ens privatøkonomi. Men sannheten er at hvis man skaffer seg det rette kortet og sørger for å holde gode rutiner for bruken av kortet, kan man oppnå massevis av fordeler som en ikke vil få med et vanlig debetkort/bankkort. Noen lurer på hva egentlig forskjellen er mellom kreditt og debetkort/bankkort på et betalingskort og dette skal vi forklare deg bedre under her. Det hele handler om å få kontroll over ditt forbruk.

Eff 23,1 %,15K,12mnd. Totalt 16530

Santander Red

Få rabatt på utvalgte butikker og selskaper
Høy kredittgrense

Kredittramme:

10 000 kr – 100 000 kr
Bestill her!Annonse

Eff 23,4%,15000,12mnd. Totalt 16780

Gebyrfri VISA

Reise- og avbestillingsforsikring
Rabatter i utvalgte butikker
Ingen gebyrer

Anbefalt!

Gebyrfritt og Cashback
Bestill her!Annonse

Eff 21,92%,20K,12mnd. Tot.22102

Ikano Visa

1% drivstoffrabatt og 2% hos Shell
1% rabatt i alle matbutikker
Meget lav rente

Kredittramme:

5 000 kr – 100 000 kr
Bestill her!Annonse

Kredittkort

Når vi snakker om et kredittkort, får du kreditt av den som har utstedt kortet til deg. Dermed kan du handle varer og tjenester uten å måtte belaste bankkontoen din umiddelbart. Ulike kort tilbyr ulike vilkår for tilbakebetalingen, men felles for de fleste av dem er at du får en faktura tilsendt som du må gjøre opp én gang pr. måned.

Debtkort/bankkort

Hvis du derimot betaler med et debetkort (bankkort), vil summen direkte fra bankkontoen din. Butikken du handler i aktiverer da trekket fra kontoen din.

Fleksibel tilbakebetaling

Hvis du benytter deg av fordelene ved å gå til anskaffelse av et Gebyrfri Visa fra Santander, vil du få fleksible løsninger for tilbakebetalingen. Du kan også selv velge om du vil betale hele fakturaen ned én gang i måneden eller fordele beløpet over flere måneder.

En annen fin ting med et slikt kort er at det er helt gratis å handle i butikk eller på nett med Gebyrfri Visa. Hvis du i tillegg betaler hele fakturaen ned på én gang, påløper det heller ingen gebyrer eller ekstra renteomkostninger. Fakturadatoen blir den siste dagen i måneden og du får inntil 20 dagers betalingsfrist fra denne datoen. Dette gir inntil 50 dagers rentefri betalingsutsettelse ved varekjøp. Santander-kortet kan også benyttes til gebyrfrie kontantuttak i minibanker, men da på påløper det rente fra dag en ved bruk av denne tjenesten.

La os si at du velger å utsette betalingen over flere måneder. Da blir den effektive renten 23.41%. Dette betyr at hvis du for eksempel skal nedbetale 15 000 kr over en periode på 12 måneder, blir totalsummen 16 779.51 kroner.

Disse nevnte gunstige vilkårene for tilbakebetalingen vil gi deg en stor fleksibilitet og handlekraft i hverdagen din fremover. Velger du å bruke et kredittkort, er det lurt å ha en plan for tilbakebetalingen.

Eff. rente 25,53 %, 15.000 o/12mnd, totalt 16.929

365Direkte Mastercard

90 øre rabatt per liter drivstoff
Rabatt på reiseforsikring, strømavtale og leiebil
Bonusprogrammet Danske Bank Reward

Eff. rente 25,53 %, 15.000 o/12mnd, totalt 16.929

Kredittramme:

10 000 kr – 50 000 kr
Bestill her!Annonse

Eff 23,4%,15000,12mnd. Totalt 16780

Gebyrfri VISA

Reise- og avbestillingsforsikring
Rabatter i utvalgte butikker
Ingen gebyrer

Anbefalt!

Gebyrfritt og Cashback
Bestill her!Annonse

[table “12” not found /]

Vinnerne og taperne i rentefesten

Refinansiering

Mens boligeiere kan glede seg over lavere rente, er det blitt dyrere å ha kredittkortgjeld. Til tross for at styringsrenta er historisk lav, er rentenivået på kredittkortgjeld på samme nivå som i 2008 – da Norges Banks styringsrente lå fem prosent høyere.

– Rentenivået på boliglån, innskudd og vanlige låneprodukter har sunket i takt med styringsrenta de siste åra. Med kredittkort har vi ikke sett den samme utviklingen. Enkelte kredittkortleverandører har til og med satt renta litt opp etter 2008, sier redaktør og daglig leder av Finansportalen.no, Elisabeth Realfsen.

Fordobles

Smålån En oversikt fra Finansportalen viser at ved 348 av 382 kredittkort som er i bruk, er den effektive renta på over 25 prosent årlig ved en gjeld på 20 000 kroner. I bare 34 av kortene er den effektive renta lavere enn 25 prosent årlig.

– Siden 2008 har pengemarkedsrenta sunket med 6 prosent. Det betyr at kredittkortgjeld er enda dyrere i dag enn alternativene. Det er nærliggende å tro at ganske mange forbrukere der ute ikke er klar over dette, sier Realfsen.

Ved en vanlig kredittkortrente på 25 prosent fordobles gjelda på tre år hvis du ikke kan betale pengene du låner med kortet.

Må ha disiplin

penger-3-stor-150x150 – Mens boliglån er noe vi alle må ha, er kredittkortgjeld noe vi velger å utsette oss for. Hvis du ikke har disiplin, må du nesten ta til takke med den renta kredittkortselskapene setter, mener Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

Han tror det er lett å bli sittende med høyere kredittkortgjeld enn man hadde tenkt i utgangspunktet.

– Spesielt gjelder det kanskje for mange som skal reise til utlandet, nå som valutaen er 20 prosent dyrere enn i fjor. Det kan bli svært dyrt å handle på kreditt uten å ha en plan for hvordan man skal betale tilbake. Det hjelper ikke å kjøre fire kilometer for å kjøpe billigere kjøttdeig hvis du handler på kreditt til over 20 prosent rente og ikke klarer å betale tilbake gjelda. Da blir fort kjøttdeigen fire ganger dyrere.

Ikke gratis

– Ofte er det ikke høy rente som er det største problemet ved bruk av kredittkort, men at kredittkortet gjorde det mulig å kjøpe noe du egentlig ikke har råd til, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i TV-serien Luksusfellen.

– Kanskje burde du egentlig ikke ha dratt på den feriereisen i år, men kredittkortet gjorde det mulig. Den høye renta gjør det selvsagt mye verre, sier han.

Kjøper du noe med kredittkort og betaler ned innen forfall, er det gratis å låne pengene. Men det er det ikke alle som gjør.

– Mitt inntrykk er at det finnes en del mennesker som bruker kredittkortet som en nummer tokonto. De skyver på 5000 kroner en måned, og før de vet ordet av det, er summen blitt til 10 000, sier Kvadsheim.

Andre tyr til kredittkort for å holde liv i et døende bål.

Bytte selskap

– De bruker kredittkort til å ta opp kortsiktige lån for å redde ting fra å gå til inkasso, for eksempel strømregningen eller forsikringspremien, sier Kvadsheim.

Han tror de færreste er bevisste på hvor høy renta er på de ulike kredittkortene.

– Det er mye å hente på å gå til banker som har lavere rente. Vi snakker om at man bør bytte bank hvis man får 0,2-0,5 prosent høyere rente enn naboen. Men her dreier det seg om å kunne få 10 prosent lavere rente ved å velge et annet kredittkortforetak.

Så mye koster det å handle på kreditt:

Så mye koster kredittkort og forbrukslån

I dette eksempelet bruker vi en sofa, men det kan i og for seg være hva som helst; alt fra en annen gjenstand eller tjeneste, til rent forbruk eller nedbetaling av annen gjeld eller kreditt. Regnestykket blir det samme, forutsatt at rentene er lik. Det billige kredittkortet her, er Santander Red VISA – Norges billigste kredittkort.

Forutsetninger:

Her tatt utg.pkt i Esso Mastercard. Betaler bare minstebeløpet på 3 % pr. mnd. Lett å gå i «minstebeløpsfella». En del banker setter opp minstebeløpet automatisk, du må selv øke manuelt.
Her brukt Skandiabankens kredittkort. Selv om du betaler minstebeløpet, blir du ferdig med lånet på halve tida.
Forutsetter at du kan øke boliglånet uten å øke lånerammen. Selv om du «bare» betaler 400-500 kr ekstra per mnd på lånet, blir du kvitt sofakostnaden på ca. tre år.

Kilde: Hallgeir Kvadsheim

Finansierte shopping med kredittkort og forbrukslån – så kom smellen

Avgifter og gebyrer

Scarlet Marginean (42) finansierte utstrakt shopping med kredittkort og dyre forbrukslån. Til slutt ble gjelda helt uoversiktlig.

– Jeg hadde det tøft privat, og stengte ute fornuften. Etter hvert mistet jeg helt oversikten, forteller hun.

42-åringen er opprinnelig fra Romania, men har bodd i Norge i snart ti år. Hun er aleneforsørger og har tre barn i alderen 3,9 og 12 år.

– Jeg ble så utrolig glad når jeg kjøpte meg klær og andre fine ting, det ga en slags rusfølelse. Mat, søtsaker og klær ble den trøsten for meg som andre kanskje finner i alkohol, sier Marginean.

Det hele begynte da hun kjøpte en TV på avbetaling.

– Jeg fikk et kredittkort i posten med en kredittgrense på 20 000 kroner. Litt etter litt begynte jeg å handle på kreditt. Det virket så enkelt der og da, og etter hvert fikk jeg tilbud om å øke kredittgrensa til 50 000 kroner. Tenkte ikke så mye på konsekvensene, sier Marginean.

Shopping på Internett ble nærmest en besettelse. Hun begynte å bestille klær og annet til seg selv og ungene.

– Jeg så ikke alvoret, og var sikker på at jeg skulle klare å betale tilbake når jeg fikk feriepenger. Hele tida fikk jeg mange fristende tilbud i posten og klarte ikke å la være å handle, forteller hun.

Til slutt satt hun igjen med en gjeld på 350 000 kroner, hvorav mesteparten av gjelda besto av kredittkortgjeld og forbrukslån. Inntekten fra jobben som renholder var ikke nok til å betale det hun skyldte kredittkortselskapene hver måned.

Som deltaker i sesongens utgave av «Luksusfellen», har 42-åringen fått hjelp og råd om hvordan hun skal kunne betjene gjelda og klare seg uten kredittkort i framtida.

– Jeg har inngått avtaler om å betale ca. 5000 kroner måneden, til en langt lavere rente enn før. Da er gjelda nedbetalt om fem år.

Bruk av kredittkort er det slutt på. Shoppingen likeså.

– Det blir noen trange år økonomisk, men jeg har en følelse av frihet nå som jeg vet at jeg skal bli kvitt gjelda.