Hva skjer med økonomien din hvis renten går opp én gang til? For 400 000 nordmenn med boliglån er svaret at det svir umiddelbart. En fersk undersøkelse Respons Analyse har gjort for SpareBank 1 viser at mange ikke har margin igjen. Og når marginen forsvinner, er det ofte kredittkortet som tar støyten. En renteøkning på kredittkort koster nemlig langt mer enn de fleste tror.
Norges Bank holder rentemøte 24. september, og denne gangen kommer det en ny pengepolitisk rapport med oppdatert rentebane samtidig. Her er hva du bør vite før den datoen.
Dette viser den nye undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 10. til 29. juli 2026 blant 1 097 personer over 18 år. Blant dem som har boliglån, svarer 15 prosent at de vil få økonomiske problemer allerede ved én eller to renteøkninger på et kvart prosentpoeng. Åtte prosent sier de ikke tåler noen renteøkning i det hele tatt.
Sårbarheten er skjevt fordelt. Blant husstander med inntekt under 600 000 kroner svarer 31 prosent at de ikke tåler mer enn en kvart prosents økning. Blant unge mellom 18 og 25 år gjelder det 27 prosent, og blant dem som selv oppgir at de har dårlig råd, er tallet 45 prosent.
Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 nyanserer bildet noe. For de fleste handler det trolig om smertefulle omprioriteringer, ikke om å miste boligen. Men det er nettopp der kredittkortet kommer inn i bildet.
Renteøkning på kredittkort: slik slår det ut
Styringsrenten styrer ikke kredittkortrenten direkte. Bankene setter kredittkortrenten selv og justerer den flere ganger i året, uavhengig av Norges Bank. Men historisk følger den etter når styringsrenten går opp.
Det er to effekter du bør skille mellom. Den ene er at selve kredittkortrenten kryper oppover. I kroner og øre er den liten. Den andre er at et strammere budsjett gjør at flere lar kredittkortregningen stå ubetalt, og det er den som virkelig koster.
De fleste norske kredittkort har en effektiv rente på mellom 20 og 30 prosent. Slik ser årskostnaden ut ved 25 prosent effektiv rente:
| Utestående saldo | Rentekostnad per år |
|---|---|
| 10 000 kr | ca. 2 500 kr |
| 30 000 kr | ca. 7 500 kr |
| 50 000 kr | ca. 12 500 kr |
Sett det opp mot boliglånet. En renteøkning på 0,25 prosentpoeng på et lån på tre millioner kroner koster rundt 7 500 kroner i året før skattefradrag. Nøyaktig det samme betaler du hvis du lar 30 000 kroner bli stående på kredittkortet. Forskjellen er at kredittkortgjelden er hundre ganger mindre.
Derfor blir kredittkortet en dyr buffer
Tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at dette allerede skjer. Ved utgangen av august var den rentebærende kredittkortgjelden 41,6 milliarder kroner, opp 1,2 milliarder fra juli. Den rentefrie gjelden falt like mye. Folk flytter altså gjeld fra den gratis bunken til den dyre.
Poenget er ikke at kredittkort er farlig i seg selv. Betaler du hele saldoen innen forfall, er kreditten gratis, og du får med deg fordelene med kredittkort som reiseforsikring og kjøpsbeskyttelse uten å betale en krone i rente. Problemet oppstår i det øyeblikket kortet dekker et underskudd du ikke får tettet neste måned.
Vil du forstå hvordan renten faktisk regnes ut, har vi forklart det i guiden vår om renter på kredittkort.
Norges Bank avgjør 24. september
Styringsrenten ligger på 4,25 prosent. På rentemøtet i august ble den holdt uendret, men sentralbanken har ikke utelukket en heving senere. Vi skrev om den beslutningen i saken om renten på kredittkort etter augustmøtet.
Møtet 24. september veier tyngre enn et vanlig rentemøte, fordi den nye pengepolitiske rapporten kommer samtidig. Der oppdaterer Norges Bank anslagene for inflasjon og rentebane. Selv om renten blir liggende, sier rapporten mye om hvor det bærer resten av året.
Fire grep du kan ta før rentemøtet
1. Sjekk hva du faktisk betaler. Logg inn og finn den effektive renten på kortet ditt. Mange kjenner ikke forskjellen på nominell og effektiv rente, og avstanden mellom kortene er stor. Du kan sammenligne kredittkort side om side, eller se hele oversikten over alle kredittkort i Norge.
2. Prioriter den dyreste gjelden. Har du både forbrukslån og kredittkortgjeld, betal ned det med høyest rente først. Det gir mest igjen per krone.
3. Ikke la saldoen rulle. Betal hele regningen, ikke minstebeløpet. Minstebeløpet er konstruert for å holde deg i gjeld lengst mulig.
4. Se på gebyrene også. Er du først i rentebærende gjeld, teller rente og gebyrer mer enn bonus. Kort uten årsavgift som Bank Norwegian Visa, TF Bank Mastercard og re:member Platinum kutter i det minste den faste kostnaden. Handler du mye dagligvarer, kan Trumf Visa gi noe tilbake, men bonus veier aldri opp for 25 prosent rente.
Et nytt kort løser ikke et budsjettproblem. Men det koster ingenting å vite hva du betaler, og akkurat nå er det et godt tidspunkt å finne det ut.
