Er du student og trenger noen sparetips? Vi gir deg våre beste sparetips for studenter. Et av de enkleste grepene du kan gjøre som student om du ønsker å spare penger, er å gå over til kredittkort for studenter. Kredittkort for studenter gir nemlig rabatter eller gratis forsikring. Manchester United VISA gir for eksempel gratis reiseforsikring på alle reiser du bestiller med kredittkortet. Andre kredittkort gir rabatter – enten i form av cashback, eller i form av avslag i kassen når du handler. Bruker du alltid kredittkort får du også dra nytte av de unike fordelene det er med å handle med kredittkort i form av bedre forbrukerkjøpsvern.

Beste kredittkort for studenter

Eff 24,6%,35K,12mnd. Totalt 39349

Flexi Visa 4% cashback på drivstoff, klær/sko, sportsutstyr eller flybilletter Høy kredittgrense

Kredittramme: 10 000 kr – 100 000 kr Bestill her!Annonse

Eff 21,92%,20K,12mnd. Tot.22102

Ikano Visa 1% drivstoffrabatt og 2% hos Shell 1% rabatt i alle matbutikker Meget lav rente

Kredittramme: 5 000 kr – 100 000 kr Bestill her!Annonse

Eff 24,6 %,35K,12mnd. Totalt 39349

Manchester United Visa Reise- og avbestillingsforsikring Rabatter og fordeler tilknyttet Manchester United

Anbefalt! Cashback og reiseforsikring! Bestill her!Annonse

Frister ingen? Se vår sammenligning av alle norske kredittkort.

Sparetips for studenter

1. Lag budsjett er det kjedeligste sparetipset man kan få. Men det er antakeligvis et av de nyttigste spartipsene som finnes. Et budsjett er et økonomisk planleggingsverktøy. Du setter opp hvor mye du har i faste utgifter, og hvor mye du har i faste inntekter, og fordeler det som er igjen på sparing og annet forbruk. Budsjettet bør revideres ofte for å være effektivt og nyttig. Går du over budsjettet hver måned, eller annenhver måned, kan du tidlig se økonomiske skjær i sjøen.
2. Før regnskap. Budsjettet er hva du tror skjer, regnskapet er hva som faktisk skjedde. Et godt budsjett er ikke verdt papiret det er skrevet på om du ikke følger det opp. Ved å lage regnskap i tillegg, får du rask tilbakemelding på om budsjettet ditt holdt mål eller ikke. Du kan velge hvor nøye du skal være, men det enkle er ofte det beste og et godt utgangspunkt er; hvor mye sparte du, hvor mye brukte du på bolig, hvor mye brukte du på mat, hvor mye gikk til transport, hva gikk alt annet til. Har du andre store utgifter kan disse være egne poster i regnskapet ditt. Du kan også bryte ned regnskapet i så små poster du selv vil, men start gjerne enklere, og avanser etterhvert.
3. Betal regningene dine i tide. Det er både dyrt og dumt å la regninger gå til inkasso. I tillegg til purregebyr, risikerer du betalingsanmerkninger som vil gi deg problemer neste gang noen gjør en kredittvurdering på deg; for eksempel en arbeidsgiver som vurderer å ansette deg eller en bank som skal gi deg boliglån.Les også: Hvor mye egenkapital trengs for å kjøpe bolig?
4. Sett av til sparing først. «Betal deg selv først» er et av de vanligste sparetipsene, og høres sikkert helt håpløst ut for mange. Problemet man har når man søker etter sparetips på nett, er jo nettopp at man ikke greier å spare. Det er imidlertid ikke så teit som det høres ut som. Har du et fast månedlig trekk på et lite beløp, vil du nemlig fort glemme bort hele sparingen, nesten uansett hvor lite penger du føler at du har. Selv om det bare er 50 kroner i måneden, vil det bli 600 kroner i året. Det høres ikke mye ut, men det er mye mer enn 0 kroner. En grei tommelfingerregel er at du sparer minst 5% av det du har i inntekt, inkludert studielån – det blir det fort penger av.
5. Ikke kjøp pensum. Pensum er noe av det dyreste med å være student. De fleste sparetipsoversiktene oppfordrer studenter til å kjøpe brukt, men selv dette blir det fort tusenlapper av i løpet av et semester. Du har heller ingen garantier for at du får solgt bøkene etter du er ferdig med de. Det beste du gjør er med andre ord å ikke kjøpe pensum i det hele tatt. Lån heller på biblioteket, eller lån av venner eller kjente. Det er også veldig sjelden nødvendig å lese akkurat den utgaven av akkurat den boken. Oftest er det flere ulike bøker som dekker det samme emne, men på ulike måter. Spør foreleseren om alternativ eller supplerende litteratur om du ikke finner bøkene på pensumlisten til låns.
6. Dropp feriereiser. Du får fint slappet av hjemme hos dine foreldre, eller på hytten, hjemme hos besteforeldre, eller på besøk hos tanter eller onkler. Du skal ha veldig god økonomi for å kunne forsvare at du reiser på feriereiser. Selv om ikke de 10.000 kronene eller 20.000 kronene du bruker føles som et enormt beløp, så teller hver eneste kroner når du skal kjøpe bolig. Du bør ikke reise på feriereiser før du har dette på plass. Skal du først ut å reise, kan du i det minste spare penger ved å korte ned på reisetiden, og passe på å kjøpe reisen med et kredittkort med reiseforsikring inkludert. Vi anbefaler Gebyrfri VISA, Komplett Bank Mastercard, eller Ikano VISA.Les også: Slik får du finansieringsbevis!
7. Jobb så mye du orker – selv om du jobber gratis. Jobber du har du nemlig ikke tid til å bruke penger. Og å spare penger er like mye å unngå å bruke penger. Det mest effektive du kan gjøre er med andre å sette deg i så mye aktivitet; lønnsgivende eller ikke, at du ikke har tid til å gjøre de tingene som kanskje frister mest når man kjeder seg, og som koster mer enn de smaker ellers. Jobb avler også jobb, og du vil fort få muligheter til å tjene penger på arbeidsinnsatsen. Tjente penger er også sparte penger, så lenge du ikke bruke de opp.
8. Begynn å trene aktivt. Dette er et annet virkemiddel i samme gate. Det har imidlertid en annen slagside også; når du trener mye får du mer energi til å erstatte transportkostnader med å gå eller å sykle. Dropper du busskortet, og heller sykler over alt, får du enda mer mosjon, og mer på sparekonto.
9. Dropp storhandling. Det hjelper nemlig ikke med gode handlelister, om du kjøper for mye. Og det gjør de fleste. Faktisk kaster nordmenn 385 000 tonn med mat. Ikke bare er det miljøfiendtlig, og en skam i en verden som sulter, men det er også svindyrt. Kjøp inn det du trenger, og bruk det opp før du kjøper mer. Å gå på butikken 2 til 3 ganger i uken er helt uproblematisk så lenge du holder deg til din egne rutiner og ditt eget budsjett. Faktisk kan det tvert imot være en fordel, fordi du får utnyttet tilbud på flere butikker. Pass også på å bruke et kredittkort som gir cashback på matvarer.
10. Kutt sukker, sukkervarer har nemlig blitt særlig dyrt etter innføringen av sukkeravgiften. Sjokolade, brus, kjeks, godteri og annet søtt og usunt har eksplodert i pris. Løsningen er ikke å kjøpe fra Sverige via postordre slik noen luringer gjør, men å droppe utgiften totalt. Gå «cold turkey» og prøv en sukkerfri måned. Du vil neppe angre, uavhengig om du gjør det til en varig løsning eller ikke.
11. Kjøp bolig – det er nemlig mye penger å spare på å leie ut, heller enn å leie. Regnestykket er imidlertid komplisert, men på grunn av særnorske regler som rentefradraget og skattefritak for inntekter på utleie av deler av egen bolig er regnestykket klart i favør av å eie bolig som student, med to forutsetninger. Den første er at man skal bo i samme by i mer enn 3 år, det er nemlig transaksjonskostnader med kjøp og salg av bolig. Og nummer to; at man faktisk får utleid til en eller flere medstudenter.
12. Ikke ta hele graden i utlandet selv om det gøy å studere i utlandet. Det er nemlig også veldig dyrt sammenlignet med Norge. I Norge er det ingen skolepenger, og i utlandet er det omtrent alltid. Men selv der hvor det ikke er skolepenger for norske studenter, så er det alltid mye dårligere marked for deltidsarbeid. Som en absolutt hovedregel vil du tape mye på å ta hele graden din i utlandet. Det er mye bedre å søke om utveksling via ditt studiested.
13. Reklamer aktivt. Har du først brukt penger på et produkt, skal det nemlig vare. Lenge. Sett deg inn i regelverket for reklamasjon, og bruk det aktivt til å få produsenter og butikker til å ta ansvar for sin egen dårlige kvalitet. Krev alltid låneprodukt slik at du ikke trenger å kjøpe nytt mens du venter på reperasjon av ditt eget produkt.
14. Ha shoppestopp så lenge du orker. Og hold på det etterpå. En fin måte å bake shoppestopp inn i hverdagen på, er å droppe å bruke penger annenhver dag, eller 3 dager i uken for eksempel. Dette inkluderer å betale regninger. La ganske enkelt nettbank og kredittkort og kontanter ligge urørt regelmessig. Du vil gradvis merke at du avvenner deg med uvaner som koster penger.
15. Bli avholds. Alkohol er nemlig veldig dyrt. Og helsefarlig. Uansett hvor man artikler du har lest om at rødvin har positive helseeffekter; det billigste og sunneste er å finne andre aktiviteter å fylle timeplanen med.
16. Studer deltid. Studerer du heltid kan du nemlig kun en brøkdel av det du kan om du studerer deltid før du får trekk i stipendet fra Lånekassen. Det kan fort bli dyrt, særlig ettersom inntektsgrensen for heltidsstudenter kun er 182.575 kroner. Studerer du deltid kan du derimot tjene 471.270 kroner før du får trekk i stipendet. Finner du en fagrelevant jobb, for eksempel som regnskapsassistent om du er økonomistudent, eller utreder i et advokatfirma om du er jusstudent, kan du også få en stor fordel av å kombinere praksis og teori fortløpende, både karaktermessig og senere i arbeidslivet.
17. Eller studer på halv tid. Det er er motstykket til å studere deltid. Du får da fordelen av å raskere bli ferdig med studiet ditt, slik at du slipper å forholde deg til Lånekassens inntektsgrenser. Ulempen er at du neppe vil få tid til særlig mye jobb ved siden av studiene, men det veies langt på vei opp av fordelene forutsatt at du greier å bestå alle fagene.
18. Dropp veldidghet. Det føles bra, men du har ikke råd. Ta renters renter på en tusenlapp fra du er 20 til du er pensjonist og 70 år, og du ser hvor galskap det er å gi penger nå versus heller å sette av penger i testamentet ditt. Plasserer du 1000 kroner i et aksjefond nå, og tar den ut 50 år senere, vil den ha formert seg og blitt til 18 500 kroner før skatt. Den 100-lappen du gir til Røde Kors eller Redd Barna er uansett ikke den som velter tuen. Redd deg selv før du redder andre.
19. Selg ting du ikke bruker. Å eie ting har nemlig en kostnad også; for hvert år som går vil de fleste gjenstandene du eier tape seg i verdi. Å la ting stå ubrukt er meningsløst og noe du bør unngå. Selg klær og andre gjenstander fortløpende. Slik får du kuttet en «usynlig» og unødvendig utgift, og frigitt penger som du kan høster renter av på sparekontoen din.
20. Ikke ta forsikringer du ikke trenger. Det er utrolig lett å la seg lure nemlig når selgerne først setter i gang. Ikke bit på og be om tid til å undersøke om du faktisk trenger forsikringen de ønsker å selge. De fleste forsikringer som selges på Elkjøp og andre steder er nemlig helt unyttig om du har en innboforsikring.
21. Ikke dropp innboforsikringen. Det vil koste deg utrolig mye om uhellet først er ute. Pass heller på å finne den billigste på markedet. Det vil ofte være gjennom fagforeningen. Du kan være medlem av fagforeningen selv om du ikke jobber, eller selv om du jobber med noe annet enn det du studerer. Er du medlem i fagforeningen som passer studiet ditt, betaler du også kun studentprisen, men får samtidig tilgang til de svært gunstige forsikringsavtalene vanlige medlemmer får.
22. Lei ut på AirBnB i ferier om du har mulighet. Eier du bør du sjekke med sameiet eller borettslaget hva som gjelder av regler. Leier du må du først sjekke leiekontrakten og ta kontakt med utleier, og deretter sjekke hva som gjelder i bygget du leier i. Leier du hos studentskipnaden er det stort sett ikke lov, men leier du privat er det kanskje mulighet til å komme frem til en deal med utleier. Uansett om du eier eller leier koster boligen deg penger, også når den står ubrukt. Å leie ut på AirBnB i ferier er en fin måte å redusere boligkostnadene på.
23. Kjøp matvarer som går ut på dato. Flere og flere butikker setter nemlig ned prisene på matvarer som snart går ut på dato, eller allerede har passert «best før»-datoen. De kan fortsatt spises, men bør spises raskt etter kjøp. Ta en titt hva de har til salgs til reduserte priser, og tilpass menyen etter hva du får tak i.
24. Tegn familieabonnement på strømmetjenester og få til et spleiselag. Da kan du nemlig gå helt i null eller til og med i pluss ved å la andre betale en høyere andel for det. Særlig om du betaler for strømmeabonnenentet med kredittkortet YX VISA. Med YX VISA får du nemlig 100 kroner rabatt, hver måned, på én valgfri strømmetjeneste. Så enten du liker HBO eller Netflix, eller ikke overlever uten tilgang til Spotify selv når du ikke har internett, så er du fint dekket inn med kombinasjonen YX VISA og familieabonnement.

Sparetips helt oppsummert

Man kan egentlig konkludere med at det å spare penger kan deles i tre kategorier; kutte kostnader, utnytte rabatter og fordeler, og øke inntektene sine. Ingenting av dette er gjort i en håndvending, men mye av dette blir enklere etterhvert som man kommer inn i det. Det er svært nyttig å bruke de mulighetene man har mens man er student til å begrense forbruket og øke inntektene sine. Det å eie bolig tidligst mulig i livet er en stor fordel økonomisk. Å begrense studielånet er også svært nyttig.

Kredittkort er faktisk et nyttig virkemiddel

Vi har i løpet av listen nevnt flere kredittkort som kan være svært gunstig å ha med seg på veien mens man sparer penger. Kredittkort har et unødvendig dårlig rykte i Norge, men flere forbrukerøkonomer anbefaler aktivt kredittkort som et virkemiddel for å spare penger, og det er ikke uten grunn. Flere kredittkort bruker nemlig aktivt rabatter og cashback som lokkemidler for å skaffe seg nye kunder. Dette er noe man kan utnytte, selv om man er student. Å ikke gjøre det, er å la penger ligge igjen på bordet. Grip de mulighetene du har, og ta imot de pengene som bankene tilbyr deg. Du har ingen grunn til å la være!