Kredittkort kan faktisk gjøre det mye lettere å skaffe lån. Det bygger kreditthistorie og gjør det lettere for deg å finansiere det du trenger.

Hva er kreditthistorie?

Når du skal låne penger vil banken vurdere mange forskjellige aspekter ved søknaden. Det handler i bunn og grunn om én ting, og det er risiko. Måten de måler risiko handler i stor grad om hvor flink du er til å betale regningene dine, og dette er hvor kreditthistorien spiller inn. Når du skaffer et kredittkort kjøper du varer og tjenester på kreditt. Det betyr at selskapet betaler beløpet fra sin konto og fakturerer deg i ettertid. Dette er viktig av to grunner. For det første kreves det at du betaler tilbake pengene i tide. Gjør du dette vil det være mulig for bankene på sikt å kunne se at du er en sikker betaler som gjør opp for deg i tide, som igjen betyr at de kan stole på deg. For det andre forteller det banken mye om din private økonomi. De som betaler regningene sine i tide har som oftest en mer stabil økonomi og evner å bruke pengene sine på en fornuftig måte. Spørsmålet blir hvor viktig kreditthistorien din er?

Viktige lån

De aller fleste av oss er helt avhengige av tilgang på kreditt ved nyetablering. Som unge voksne står vi uten mye i formue, og med studielån som må betales. For å skaffe bil, bolig og andre nødvendigheter må man derfor ty til lån hos banken. Det er nettopp her kreditthistorien spiller stor rolle. De som ikke har kreditthistorie vil bli straffet av banken på flere måter. For det første kan de få innvilget et lån som er dyrere, som følge av mangelen på betalingshistorie. Det siste alternativet er langt dystrere lesning. Mange banker velger å si tvert nei til søknader fra de som ikke har en stabil og god kreditthistorie. Dette kan føre til store problemer for den det gjelder, og gjør det vanskelig å få tilgang på nødvendige lån. Hvordan bruker man så kortet på riktig måte.

Fornuftig kredittkortbruk

Når du handler med kredittkort er det viktig at du opptrer forsvarlig. Du kan kjøpe hva enn du vil, og med forsvarlighet mener vi at du balanserer utgifter
og inntekter. Ha det som en huskeregel at du ikke bruker mer penger enn du har råd til, og ha et fokus på økonomisk stabilitet. Det kan være greit å sette en grense på kortet slik at du f. eks ikke kan trekke ut mer enn kr 10 000 av gangen. Står denne grensen altfor høyt til å begynne med kan det være vanskelig å holde seg selv i ørene. Kreditthistorie er kun en av få grunner til at du burde søke om et kort så fort som mulig, og er du smart kan det hjelpe deg skaffe den boligen du alltid har drømt om.

Aldri før har så mange studenter hatt gjeld på over fem ganger det de tjener. AUF-leder Eskil Pedersen vil knipe igjen forbrukslånene og forby pushing av kredittkort for å stoppe det unge gjeldsslaveriet.
Stadig flere unge ender opp som gjeldsslaver. Rundt 15 prosent av de 240.000 studentene som tok opp studielån i 2010, har en gjeld som er fem ganger større enn inntekten, melder studentvisa Universitas.

Låner over evne

Det er en skummel trend, mener økonomiekspertene. Etter deres anbefalinger bør vi ikke skylde mer enn to-tre ganger så mye som vi tjener.

At så mange studenter har gjeld opp til ørene, skyldes i stor grad studielånet.

For de fleste utgjør dette 80 prosent av gjelda. Likevel vokser gruppa med gjeldstyngede unge der studielånet bare utgjør 20 prosent. Disse forbruker og bor over evne.

Dette bekymrer AUF-leder Eskil Pedersen.

– Lånebyrden blant unge mennesker er betydelig økende. Det er mange som kjenner seg igjen i det å leve på kredittkort, sier han.

HJELP TIL SPARING

De fleste kredittkort har 18-årsgrense og en beløpsgrense på mellom 5.000-50.000 kroner i måneden. Minimumssummen du må betale ned på regningen er gjerne så lav at den matcher studentlommeboka godt. Slik holder kredittslavene det gående med hodet så vidt over vann. Og det finnes andre grep, som å skaffe seg kredittkort i ulike banker.

– Det er helt vilt mye markedsføring! Reklamer for forbrukslån som sier: «Har du lyst til å reise til Syden? Du fortjener en uke borte fra kulda. Send en sms, så hjelper vi deg», eksemplifiserer Pedersen.

For å forhindre at flere unge snubler seg mot personlig konkurs, har AUF lagt en plan for å gjøre de unges sparegris uknuselig (se faktaboks).

Planen lanserer de denne helgen i forbindelse med AUFs landsmøte i Oslo.

«Lett å få Kreditt»

Lærerstudentene Anne Marte Vangerud (22) og Kristin Kjernli (24) ved Høgskolen i Oslo, er veldig bevisste på at de ikke vil ha kredittkort.

– Man kan bli bitt av basillen, hvis man først får lette penger på kontoen, sier Anne Marte Vangerud, som har ett kredittkort i lommeboka.

Hun understreker at kun er for å ha et kort i reserve.

– Jeg bruker det ikke. Jeg er nok for godt økonomisk oppdratt til å la meg friste, sier lærerstudenten.

Medstudent Kjernli sier flere hun kjenner nærmest glemmer at pengene de låner koster dem dyrt.

– Det er penger som skal betales tilbake, og det er høye renter på slike lån. Det er alt for lett å få kredittkort. Jeg kjenner flere som bruker kort, og nærmest glemmer at det skal tilbakebetales, sier Kristin Kjernli til Dagsavisen. Begge jentene er opptatt av å spare. – Både for å ha en buffer, og med tanke på å kjøpe leilighet, sier de to.

SPARING PÅ TIMEPLANEN

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, blant annet kjent fra TV-programmet Luksusfellen, sier til Universitas at de unge er verst på ikke å betale tilbake lån og kreditt. For stoppe denne trenden, vil AUF innføre et gjeldsregister med betalingsanmerkninger. Slik skal bankene vite hvem som ikke betaler for seg og nekte disse nye lån.

– Alle har et personlig ansvar for økonomien sin, men dette er hjelp til selvhjelp. Det er også viktig for norsk økonomi: unge med høy gjeldsbyrde kan gå personlig konkurs, noe som vil være alvorlig for hele økonomien vår. Dette må ikke gå over styr, advarer Pedersen.

På tiltakslista vil AUF også innføre faget privatøkonomi i skolen.

– Jeg tror mange unge er dårlige på å spare og motstå fristelser som å kjøpe en ny Mac på avdrag. Denne utfordringen har økt med materialismen vi lever i; det er et press på å ha ting, mener AUF-lederen.

«Man kan bli bitt av basillen, hvis man først får lette penger på kontoen.» anne marte Vangerud, student

«Det er mange som kjenner seg igjen i det å leve på kredittkort.» auf-leder eskil Pedersen

AUFS ØNSKELISTE

• stramme inn reglene for markedsføring av forbrukslån og kredittkort.
• norske tilsynsmyndigheter må få et tydeligere lovfestet ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene.
• Ingen banker eller aktører skal kunne utstede kredittkort med mindre kunder aktivt ber om det.
• gjøre det ulovlig å kreve at kunder må motta kredittkort som en betingelse for tilgang til ulike tjenestetilbud.
• stille strengere krav om at kredittilbydere må synliggjøre kostnadene for kundene ved benyttelse av kredittkort og forbrukslån.
• sette lovregulerte tak for hvor mye forbruksgjeld en enkeltperson kan ta opp.
• etablere et gjeldsregister.
• Ha privatøkonomi inn i skolen.
• at det offentlige skal tilby bedre rådgiving og oppfølging til personer som har havnet i en vanskelig situasjon grunnet for høy gjeldsstifting.