Mat er dyrt i Norge, det er få som protesterer på det. Spesielt i juletiden kan man merke kostnaden, når det gjerne skal være litt ekstra av både mat og drikke og julegavene skal kjøpes i tillegg.

For dem som bor langs svenskegrensen er det ofte mye å spare og bedre utvalg hvis man tar turen over, og man kan også bruke bensinkort for å spare litt ekstra på kostnaden med å komme seg dit. Og selv om det kan være tvil om kyllingfilet er lønnsomt å handle i Sverige, er det utvilsomt mye å spare på å kjøpe godteri!

For alle som ikke bor langs svenskegrensen er det imidlertid også håp – nettbutikker med svenske priser leverer over hele landet. At en del av produktene kommer i store kvanta er heller ikke det største problemet i juletiden, når besøk og generelt høyt kosenivå sørger for at alt forsvinner uansett.

Under gjennomgår vi de største nettbutikkene som har spesialisert seg på dagligvarer. Velg gjerne et kredittkort når du handler på nettet – alle sidene vi omtaler under er seriøse, trygge sider, men som mange kunder i en ukjent nettbutikk har opplevd den siste tiden kan personlig informasjon komme på avveie.

MaxGodis.se

MaxGodis er kanskje den mest kjente godtebutikken på nett. Her er det mange gode tilbud i store kvanta, f. eks. 24-pakning med brusbokser der hver boks koster ca. 5 kr. Med tanke på at man må betale rundt 15 kr på Rema er dette en svært bra deal. Det er en del store kvanta som selges her, så med mindre du er svært disiplinert kan det være greit å vente med innkjøpene til høytiden nærmer seg.

MaxGodis deler fraktkostnadene i to, slik at du kan handle mer før momsgrensen setter inn. Hvis du i tillegg bruker et kredittkort som gir deg rabatt på internettkjøp sparer du enda mer enn svenskeprisene skulle tilsi. Det er oppgitt en frakttid på 5-8 dager, men hvis du handler før jul tar postgangen ofte lengre tid siden det sendes flere brev og pakker enn vanlig. Du bør altså ikke vente for lenge med å bestille årets julegodt fra MaxGodis.se.

Matsmart.se

Matsmart.se selger såkalt overskuddsvarer, altså mat som enten er feilmerket, best-før-datoen nærmer seg eller har passert, forpakningen er byttet osv. Maten er fullstendig brukelig men kan ikke selges i vanlige butikker, i alle fall ikke til vanlige priser. Produktene kan sammenlignes med datovarene man finner i sin lokale butikk, eller Snål-frukten som selges til lavere pris for å unngå at man kaster for mye.

Matsmart har et bredt utvalg, så her kan man kjøpe mer julekos enn bare godteriet. Prisene er ofte sterkt redusert, men også her kan man spare ekstra på å kjøpe større kvanta. Det er imidlertid lurt å huske at det ikke er så mye å spare hvis man ikke får spist maten før den blir dårlig, så tenk gjerne over om du har lagringsplass før du handler.

En ulempe med Matsmart er at pakken må hentes i Sverige. Man sparer riktignok en del på de reduserte prisene, og med cashback på internettkjøp blir det ekstra billig, men drivstoff koster også litt. Det kan være lurt å ha to kredittkort, om du ikke har et som gir rabatt på alt, slik at det ene er et drivstoffkort. Da får du maks besparelse og trygghet på både handelen og kjøreturen.

Havaristen.no

Havaristen er en slags norsk versjon av Matsmart, men som også selger andre produkter som leker og matlagingsredskaper. Utvalget er ofte litt annerledes enn man ville funnet i en vanlig butikk, men man finner også klassikere som Tyrkisk Pepper.

Havaristen sender over hele Norge, til 79 kr for 20 kg. Du slipper også å forholde deg til ting som momsgrensen, hvilket er svært praktisk når man skal kjøpe mye. Om du ønsker å handle i en fysisk butikk finnes også Havaristen i Ytre Enebakk utenfor Oslo. I så fall bør du enten sjekke om butikken er registrert for rabatt på kredittkortet du bruker, eller eventuelt bruke et kort med fast rabatt på alle innkjøp, som Komplett Bank MasterCard, Sas EuroBonus AmEx-kortene eller Norwegian-kortet.

Man hører ofte at kredittkort er en rask vei inn i luksusfellen, med høy rente og minimumsbetaling på noen få prosent av gjelden. Når pengene heller ikke trekkes fra kontoen eller tas ut av lommeboken kan man også fort glemme at pengene kun er lånt og skal betales tilbake en dag. I noen tilfeller kan imidlertid et kredittkort være det smarteste valget, nettopp fordi pengene ikke trekkes fra kontoen din. Du kan også tjene på kredittkortbruken, om du utnytter fordelene maksimalt uten å måtte betale renter.

Når bør du bruke kredittkortet?

For noen vil svaret på dette være til alle innkjøp. Ved å bruke kredittkort får du samlet alt forbruket på en regning, du tjener litt rente ved at pengene får stå på kontoen og kanskje du får fordeler av innkjøpene. SAS EuroBonus American Express-kortene gir bonuspoeng på alle innkjøp og to-for-en-billetter hvis du bruker 100 000 kr eller mer, og Komplett Bank MasterCard gir deg bonus på alle varekjøp, selv om det er best bonus på internett.

Internetthandel bør alltid foretas med kredittkort, uansett om du får cashback eller ikke. Dette gjelder spesielt om det er en side du aldri har handlet på før, eller en ny side som du ikke vet om du kan stole på. Dette er fordi eventuelle svindlere ikke kan tømme kontoen din, men heller kredittkortsaldoen. Om du oppdager ukjente trekk på kortet kan du kontakte banken eller kortutsteder som tar kampen om pengene for deg. Mange kredittkort tilbyr også ID-tyveriforsikring enten inkludert i kortet eller til rabattert pris, hvilket også vil hjelpe deg ved svindel. Om du ønsker å bruke kortet på utenlandsferie, der man gjerne bruker mer kontanter enn hjemme i Norge, kan et kredittkort som Bank Norwegian spare deg en del siden det ikke har gebyrer på kontantuttak i utlandet.

Når man velger kredittkort bør man velge et med reiseforsikring inkludert, og alltid bruke dette til å kjøpe reiser med. På denne måten får du minst en reiseforsikring (og om du allerede har en skader det ikke å ha dobbelt) og du slipper at det blir reservert dobbelt beløp på brukskontoen. Pengene er bare reservert, og flyselskapet eller hotellet får bare de pengene de skal ha, men de er ikke tilgjengelig for deg heller. Reiser koster ofte en del, og å ikke få tilgang til pengene sine er en stor ulempe for mange.

Hvordan får du maks fordeler med kredittkortet?

Uansett hvilket kredittkort du har kan du som regel få en del fordeler på det. DNB MasterCard kjører f. eks. Supertilbud med 20-50% rabatt i kjente butikker ti ganger i året, og flere kort har en egen fordelsportal der man enten får faste eller rullerende tilbud.

Disse fordelene er gode, men man sparer mest ved å bruke kortet til daglige innkjøp, eventuelt ha flere kort med ulike rabatter. SAS EuroBonus AmEx-kortene vil som tidligere nevnt gi deg bonuspoeng på alt du kjøper, mens andre kort er knyttet til bestemte kategorier. Ikano Visa gir deg 1% rabatt på bensinstasjoner og mat- og dagligvarer, mens Flexi Visa fra Santander lar deg velge en bestemt kategori hver måned. Om du bruker kredittkortet som betalingskort får du rabatter uten å måtte ofre det en tanke eller følge med på tilbudene, i tillegg til at det er oversiktlig å få alle innkjøp på samme regning.

Uansett hvordan du velger å bruke kredittkortet ditt er det viktig å betale tilbake i tide. På denne måten har du fått et gratis lån, mens rentekostnadene fort blir store om du venter med betalingen. Husk også at renten som regel løper fra første dag ved kontantuttak og at du må ha betalt med kortet for å få rabattene.

EuroBonus er kundefordelsprogrammet til det norske flyselskapet SAS. SAS EuroBonus tilbyr 3 kredittkort i samarbeid med American Express, under merkenavnet «SAS EuroBonus American Express». De tre kredittkortene kommer med tre ulike satser EuroBonus-poeng per 100 kroner brukt, i tillegg til tre svært ulike årspriser. Så hvilket bør du bestille? Vi hjelper deg å velge!

De viktigste forskjellene og ulikhetene

SAS Eurobonus American Express Classic	SAS Eurobonus American Express Premium	SAS Eurobonus American Express Platinum
10 EuroBonus-poeng	15 EuroBonus-poeng	20 EuroBonus-poeng
✘ Concierge Service	✘ Concierge Service	✓ Concierge Service
✘ Loungetilgang	✘ Loungetilgang	✓ Loungetilgang
✓ Companion Ticket	✓ Companion Ticket	✓ Companion Ticket
Årsavgift: 390 kroner.	Årsavgift: 1200 kroner.	Årsavgift: 1700 kroner.

De viktigste likhetene det er viktig å merke seg for nye kunder er at alle de tre SAS EuroBonus American Express-kredittkortene gir deg en «companion ticket» etter du har omsatt for minimum 100 000 kroner innen kalenderåret på ditt SAS EuroBonus American Express-kredittkort.

Utstedelsen av «companion ticket» er en av de av de viktigste fordelene med SAS EuroBonus American Express-kredittkortene. En «companion ticket» brukes i sammenheng med kjøp av flybilletter med dine EuroBonus-poeng, og kan brukes på to måter:

1. Gi deg én ekstra flybillett – lik den du kjøper for EuroBonus-poengene dine; altså 2 flybilletter for prisen i bonuspoeng av 1 flybillett.
2. Halv pris i bonuspoeng på én flybillett; altså flesker du til med en tur-retur billett Norge-Hawaii på første klasse til 210 000 bonuspoeng, vil den med én «companion ticket» koste kun halvparten – 105 000 bonuspoeng.

Ellers er ulikhetene lett å se. Classic er billigst, med en prislapp på 390 kroner, deretter Premium til 1200 kroner og Platinum er dyrest med en prislapp på 1700 kroner. På den annen side får du dobbelt så mye bonuspoeng med Platinum som du får med Classic.

SE OGSÅ:  Alt du trenger til stranden – med rabatt!

Billigst er ikke nødvendigvis best

I en test gjort av AltOmKredittkort.com, poengteres det at du da ender opp med å betale 1,5 øre per bonuspoeng med Classic, 3,2 øre per poeng med Premium og 3,4 øre med Platinum om du har et årlig forbruk på 253 320 kroner på ditt SAS Eurobonus American Express-kredittkort.

På den annen side, er det nødvendigvis slik at det billigste er det beste. Billigere poeng er absolutt å trakte etter, men alternativet til bonuspoeng er ekte kroner og øre.

Regner man om en tur-retur flybillett til Hawaii på førsteklasse til 210 000 EuroBonus-poeng, til pengekostnaden det er å opptjene nok poeng med SAS EuroBonus American Express Platinum får man 7 140 kroner uten «companion ticket», og 3 570 kroner med «companion ticket». 3 570 kroner for en tur-retur billett Norge-Hawaii på første klasse – det er fortsatt grisebillig. Og med tanke på at man med SAS EuroBonus American Express Platinum oppnår poengene dobbelt så raskt som med SAS EuroBonus American Express Classic, er det absolutt noe man burde vurdere. For selv om poengene i snitt blir dyrere, er alternativkostnaden (for de fleste: en økonomi-billett Norge-Hawaii) enda dyrere.

TEST: Hvilket kredittkort har best reiseforsikring?

Ekstra luksus med Platinum

En annen grunn til å velge SAS EuroBonus American Express Platinum over SAS EuroBonus American Express Classic – på tross av den stive årsprisen, er de mange fordelene som kommer med SAS EuroBonus American Express Platinum. Som innehaver av et SAS EuroBonus American Express Platinum-kredittkort, får du nemlig tilgang til SAS sin egen concergie-tjeneste, og SAS-lounger på flyplasser over hele verden. Begge deler verdt sin vekt i gull om du er mye på farten.

FÅ MED DEG: Utenlandsferie uten penger? Ingen problem!

Concergie-tjenesten bistår deg med alt fra hotellreservasjoner, til booking av restauranter og bestilling av billetter. Hotellstreik på hotellet du skulle bodd på? Ingen problem. Vulkanutbrudd på Island, og akutt behov for å finne en alternativ reiserute? Ingen grunn til å bekymre seg! Lovet avkommet billetter til en konsert, men du fikk ikke kjøpt før det var utsolgt? SAS sin concergie-tjeneste hjelper deg.

SAS-loungene holder jevnt over høyt nivå, og er normalt forbeholdt innehavere av SAS Eurobonus sine gullkort, diamantkort, pandeonkort, og reisende på førsteklasse. Men også eiere av SAS Eurobonus American Express Platinum kan få tilgang mot et mindre gebyr. Gebyret vil dog betale seg tilbake mange gangen. I loungen får du nemlig tilgang til gratis buffet av både mat og drikke (også alkohol!), du har tilgang til aviser og magasiner, og et behageligere sted å sitte.

Inngangsgebyret varierer fra sted til sted:

• Oslo: NOK 179
• Stockholm og Gøteborg: SEK 199
• København: DKK 169
• Helsinki: EURO 22

Slik får du mest poeng

Jakten på flest mulig poeng er hard for deg som ikke flyr mye i forbindelse med jobb. For fortsatt er det slik at SAS er et flyselskap, og lever først og fremst av å betjene lufttrafikken og dens passasjerer. Flyr du mye med SAS i privatsammenheng, eller i jobbsammenheng, oppnår du raskt bonuspoeng som kan byttes inn i bonusbilletter. Med kredittkortene, er nedslagsfeltet utvidet litt; også du som fra tid til annen legger ut større beløp på andres vegne (eks. fotballklubbens utenlandstur, jobbens julebord eller representasjonsmiddager av ymse slag og sorter) vil nyte godt av å høste «gratis bonuspoeng».

Har du verken en jobb eller et verv som innebærer større utlegg, eller en jobb eller et liv som gjør at du flyr mye, er du henvist til å skrape sammen bonuspoeng der det skrapes kan. Heldigvis er det et par gode triks du kan ha med deg i ermet:

1. Skaff deg Trumf. Trumf er gull. Trumf er et kredittkortuavhengig bonusprogram, som samarbeider med en rekke butikker, bensinstasjoner, nettbutikker og restauranter om å gi kundene cashback-rabatt i form av bonuspoeng på kjøp. Kombiner SAS American Express Eurobonus-kredittkort og Trumf for mest effekt.
2. Utnytt Trippel-Trumf. Fra tid til annen er det Trippe-Trumf torsdag. Trippel-Trumf innebærer at du får tre ganger så mye bonuspoeng som vanlig med Trumf. Ikke gå mann av huse dog og husk å sjekke prisene nøye. Det er ikke vits å kjøpe hvetemel til 25% høyere priser hos Kiwi enn hos Rema 1000 bare fordi du får Trumfbonus.
3. Spar Trumf-poengene til tilbud. En kjent nybegynnertabbe er å veksle Trumf til Eurobonus fortløpende. Ikke gjør det. Spar pengene, og vent på tilbudene som kommer fra tid til annen.
4. Bestill flere kredittkort. Flere kredittkort er aldri feil om det er gratis. I SAS sitt tilfelle er de som hovedregel ikke det, men det kan fortsatt lønne seg! Eks. vil et SAS World Mastercard koste deg 172 kroner og 50 øre i årsavgift første året (år 2 det dobbelte), og foretar du et kjøp med det de første 30 dagene får du 3 000 Eurobonus-poeng. Det gir en pris på 5,75 øre per poeng. Ikke noe å hoppe i taket over, men fortsatt billigere enn fullpris!
5. Via Trumf er en gullgruve. Det siste tipset er også Trumf-relatert. Trumf har i tillegg til rabatter ved kjøp av bensin hos Shell, og matvarer hos blant annet Kiwi, også sitt eget kundefordelsprogram; Via Trumf. Via Trumf er et samarbeid mellom Trumf og ulike nettbutikker. Med Via Trumf får du opptil 30% cashback-rabatt på alt fra blomster til klær til elektronikk til blekkpatroner (hos InkClub får du 12% cashback-rabatt!).

Se også AltOmKredittkort.com sin store bonuspoeng guide.

Mange eksperter anbefaler regnværsdagskonto; en ekstra sparekonto med kapital nok til å dekke uforutsette utgifter som kommer bardust og ellers ville torpedert månedsbudsjettet. En regnværsdagskonto vil slik beskytte deg mot å bli tvunget over på dyre akuttløsninger. For det er mye som kan skje. Vaskemaskinen kan finne på å takke for seg, kanskje du blir involvert i en ulykke hvor du er erstatningsansvarlig, eller du kan risikere å miste jobben eller bli permittert og må brått greie deg med langt mindre enn du hadde sett for deg. En regnværsdagskonto skal dekke dette, og mer, men kan den erstattes av et kredittkort?

Kun akutte utgifter

En regnværsdagskonto er ikke ment å være et uendelig «slush fund», men en konto du kan ty til når det strammer til. En god tommelfingerregel er at du bør beregne å ha 2 til 3 måneders inntekt. Har du utbetalt 40 000 kroner netto, bør du altså ha 80 000 til 120 000 kroner tilgjengelig. Men hvem har egentlig råd til å ha så mye kapital liggende på en sparekonto? De aller fleste av oss har boliglån og studielån å betale ned på, eller investerer i andre spareprodukter som gir bedre avkastning.

Forutsetter man slik at det kun er midlertidig, og kun akutte utgifter – hvorfor ta seg råd til å sette av pengene til ugunstige betingelser selv da?

Gratis lån – om du greier å betale tilbake

Kredittkort kan nemlig fungere som et gratis lån, om du greier å betale tilbake innen den rentefrieperioden er passert. Flere kredittkort, for eksempel Manchester United VISA, Santander Red VISA, Flexi VISA, Gebyrfri VISA, Shell Mastercard, yA Bank VISA, Komplett Bank Mastercard og Ikano VISA, har hele 50 dager rentefrihet. I disse 50 dagene trenger du ikke betale tilbake pengene, og det påløper heller ingen renter. Kredittkortene har også alle svært romslige betingelser med hensyn til kredittramme med opptil 100 000 kroner i låneramme; godt innenfor hva de fleste vil ha behov for å ha på en regnværsdagskonto.

Slik sett kan kredittkort fungere som en ypperlig erstatning for den tradisjonelle sparekontoen med elendig rente, og sovende kapital. Bare pass på at du ikke bruker mer på kredittkortet enn du greier å betale tilbake. En god regel er å ikke bruke mer enn det som er strengt nødvendig, selv om det er mye som kan friste og det kan være lett å la seg lede til å bruke langt mer fordi du har mulighet.

Men med en normal dose selvdisiplin, en grunnleggende forståelse av egen privatøkonomi, og et sindig forhold til eget forbruk, går det helt fint å erstatte regnværsdagskontoen med et kredittkort.

Dagens lave renter innebærer at sparepengene dine taper seg i verdi om de bare blir stående på bankkontoen din. Her er ekspertenes råd for hvordan du kan spare smart akkurat nå.

Ifølge Verdipapirenes forening (VVF) sparer om lag 1,2 millioner personer i Norge i aksjefond, noe ekspertene mener er en god form for langsiktig sparing.

– Investerer du i fond og aksjer må du tåle å stå i det når markedet svinger. Det er på sikt det lønner seg å spare i aksjemarkedet, og aksjemarkedet svinger. Man må derfor være forberedt på at sparepengene både skrumper inn og eser ut, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Valg av fond kan være avgjørende for hvor god avkastningen din blir. Ifølge Nordnet har over 97 prosent av norske aksjefondssparere valgt et aktivt forvaltet aksjefond.

Det innebærer at fondet søker å gjøre det bedre enn den indeksen de måler seg mot:

– En indeks viser hvilken avkastning investorene som helhet i det aktuelle markedet oppnår. For at et fond eller investor skal gjøre det bedre enn indeksen, må et annet fond eller investor gjøre det dårligere enn indeksen. Det gjennomsnittlige aktivt forvaltede aksjefondet oppnår av den grunn noenlunde lik avkastning som den indeksen de måler seg mot, før fratrekk av kostnader, sier norgessjef i Nordnet Anders Skar.

Han forklarer at de aktivt forvaltede fondene tar et årlig forvaltningshonorar som typisk ligger mellom 1,5 og 2,5 prosent.

– Når honorarene er trukket fra, vil derfor langt flere enn halvparten av de aktivt forvaltede aksjefondene tape mot indeksen, sier Skar til VG.

– Krever ikke store ressurser

Et passivt forvaltet aksjefond, eller indeksfond, har som eneste oppgave å etterligne avkastningen til en indeks.

– Det krever ikke store ressurser. De årlige kostnadene er derfor svært lave, ofte rundt 0,2 og 0,3 prosent. I det lange løp vil derfor de fleste være tjent med å velge et indeksfond der avkastningen blir lik indeks, men med lavere kostnader, sier Skar.

Ifølge Reitan bør du ha minimum tre års sparehorisont om du investerer i aksjefond med 50 prosent aksjer.

– Å spare ett mindre beløp hver måned, over tid, fremfor å gå inn med en større sum på et bestemt tidspunkt er gjerne med på å redusere risikoen forbundet med å plassere penger i fond- og aksjemarkedet. At man gradvis realiserer sine spareverdier, fremfor å hente ut alle midlene på ett bestemt tidspunkt, er også med på å redusere risikoen, sier hun.

Siviløkonom og redaktør Kent Øksnes i Pengenytt.no mener man bør kvitte seg med dyre forbrukslån, og nedbetale boliggjelden til et komfortabelt nivå før man investerer pengene i annen sparing.

– Mitt viktigste råd er å gjøre det enkelt. Finn ut hvor mye du kan spare, samt hvor langsiktig du vil være. Dersom du ikke behøver pengene du setter av før om 5–10 år, bør du definitivt velge aksjefond. Det enkleste da er å velge ett globalt indeksfond med lave kostnader, enten fra Storebrand, KLP eller DNB. Da eier du aksjer i hele verden, og blir ikke avhengig av hvordan det går i en enkelt region, et enkelt land eller en enkel bransje, sier han.

Han trekker frem at man reduserer risikoen ved å tegne aksjefondsandeler flere ganger over en gitt tidsperiode, i stedet for å tegne alt på en gang.

– Spar gjerne månedlig. Den samme strategien kan du følge når du skal selge deg ut. Gjør det over tid, råder Øksnes.

Også forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener sparing i aksjemarkedet er en god idé for deg som har bolig og moderat eller ingen gjeld:

– Enten i kombinasjonsfond, indeksfond, aksjefond eller i enkeltaksjer. Avhengig av hva slags risiko du vil ta og tidshorisonten på pengene, råder hun.

Om du har gått av med pensjon, eller skal det snart mener hun det er lurt å ha lavere risiko på de oppsparte pengene.

– Mange har også fetet opp boligsparegrisen sin ved hjelp av verdiøkning og nedbetaling av gjeld. Det har blitt mer vanlig enn før å ta opp gjeld igjen i boligen for å leve livet på sine eldre dager. Mange får ikke muligheten til å realisere drømmene sine fordi inntekten går ned som pensjonist. Da kan et lite lån i boligen være redningen for mange, sier hun.

Ulik sparing i ulike livsfaser

Her er forbrukerøkonomenes spareråd til ulike aldre og livssituasjoner.

– Ulike livsfaser innbyr til ulikt sparefokus. Mens man som ung gjerne har fokus på bil- eller boligsparing, vil man etter hvert som man bli mer etablert ofte ha fokus på å få ned gjeldsgraden og sparing til barna, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Hun trekker frem at de høye boligprisene gjør det nødvendig for mange unge å begynne boligsparingen tidlig, om man drømmer om å eie bolig.

– Jeg vil ikke anbefale å spare til bolig i aksjemarkedet, men det å spare på en BSU-konto er hensiktsmessig for mange, både fordi denne har en god rente og på grunn av skattefordelen. Sistnevnte fordel fordrer imidlertid at du har tilstrekkelig med skattbar inntekt, sier Reitan.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB anbefaler også BSU-sparing om du er under 34 år med skattbar inntekt:

– Da går pengene til bolig og ikke andre fristelser, du får en god rente, samt skattefordeler, sier hun.

Om du nylig har kjøpt bolig og har høy gjeld anbefaler Sandmæl å betale ned ekstra på lånet til gjeldsgraden blir komfortabel:

– I tillegg burde du spare opp en buffer til uforutsette hendelser. Er det penger igjen bør du opprette en månedlig spareavtale til egen eller barnas fremtid, sier hun.

– For å finne ut av hvor mye du kan spare er det viktig å få oversikt over økonomi og sette opp
et budsjett. Start med å se over forbruket ditt, skrell bort det unødvendige slik at du gir rom for sparing. Alt handler om prioritering og hva du synes det er verdt å bruke penger på. Smører du matpakke i stedet for å kjøpe lunsj i kantinen hver dag kan du kanskje få realisert sparemålet ditt raskere, råder forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Du vil kjøpe din første bolig:

– Er du under 34 og har en skattbar inntekt anbefaler jeg at du sparer i BSU. Da går pengene til bolig og ikke andre fristelser, du får en god rente, samt skattefordeler, råder hun.

Du har nylig kjøpt bolig og har høy gjeld:

– Nå som rentene er lave anbefaler jeg å betale ned ekstra på lånet til du får en komfortabel gjeldsgrad. I tillegg burde du spare opp en buffer til uforutsette hendelser. Er det penger igjen bør du opprette en månedlig spareavtale til egen eller barnas fremtid.

Du har bolig og moderat eller ingen gjeld:

– Har du penger til overs hver måned så anbefaler jeg å starte noe av sparingen i aksjemarkedet. Enten i kombinasjonsfond, indeksfond, aksjefond eller i enkeltaksjer. Avhengig av hva slags risiko du vil ta og tidshorisonten på pengene.

Har du gått av med pensjon eller det er kort tid til du skal gå av med pensjon:

– Da kan det være greit å ha lavere risiko på pengene du har spart opp. Mange har også fetet opp boligsparegrisen sin ved hjelp av verdiøkning og nedbetaling av gjeld. Det har blitt mer vanlig enn før å ta opp gjeld igjen i boligen for å leve livet på sine eldre dager. Mange får ikke muligheten til å realisere drømmene sine fordi inntekten går ned som pensjonist. Da kan et lite lån i boligen være redningen for mange.

Kilde: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB

Mye å vinne på å bytte fond

Eksempel: Du vil investere 200 000 kroner i et aksjefond. Valget står mellom et aktivt forvaltet fond og et indeksfond:

De årlige forvaltningskostnadene i fondene er henholdsvis 2,0 og 0,2 prosent. Du beregner at aksjeavkastningen i snitt blir på 9 prosent i året, slik den har vært globalt i perioden 1970– 2015.
Med en gjennomsnittlig avkastning på 9 prosent i året, vil fondsverdiene vokse til cirka 1,52 millioner kroner om 30 år i et gjennomsnittlig aktivt forvaltet fond.

Et indeksfond vil vokse til 2,51 millioner kroner om 30 år. Også for kortere investeringshorisonter er forskjellene store.

Mens boligeiere kan glede seg over lavere rente, er det blitt dyrere å ha kredittkortgjeld. Til tross for at styringsrenta er historisk lav, er rentenivået på kredittkortgjeld på samme nivå som i 2008 – da Norges Banks styringsrente lå fem prosent høyere.

– Rentenivået på boliglån, innskudd og vanlige låneprodukter har sunket i takt med styringsrenta de siste åra. Med kredittkort har vi ikke sett den samme utviklingen. Enkelte kredittkortleverandører har til og med satt renta litt opp etter 2008, sier redaktør og daglig leder av Finansportalen.no, Elisabeth Realfsen.

Fordobles

En oversikt fra Finansportalen viser at ved 348 av 382 kredittkort som er i bruk, er den effektive renta på over 25 prosent årlig ved en gjeld på 20 000 kroner. I bare 34 av kortene er den effektive renta lavere enn 25 prosent årlig.

– Siden 2008 har pengemarkedsrenta sunket med 6 prosent. Det betyr at kredittkortgjeld er enda dyrere i dag enn alternativene. Det er nærliggende å tro at ganske mange forbrukere der ute ikke er klar over dette, sier Realfsen.

Ved en vanlig kredittkortrente på 25 prosent fordobles gjelda på tre år hvis du ikke kan betale pengene du låner med kortet.

Må ha disiplin

– Mens boliglån er noe vi alle må ha, er kredittkortgjeld noe vi velger å utsette oss for. Hvis du ikke har disiplin, må du nesten ta til takke med den renta kredittkortselskapene setter, mener Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi.

Han tror det er lett å bli sittende med høyere kredittkortgjeld enn man hadde tenkt i utgangspunktet.

– Spesielt gjelder det kanskje for mange som skal reise til utlandet, nå som valutaen er 20 prosent dyrere enn i fjor. Det kan bli svært dyrt å handle på kreditt uten å ha en plan for hvordan man skal betale tilbake. Det hjelper ikke å kjøre fire kilometer for å kjøpe billigere kjøttdeig hvis du handler på kreditt til over 20 prosent rente og ikke klarer å betale tilbake gjelda. Da blir fort kjøttdeigen fire ganger dyrere.

Ikke gratis

– Ofte er det ikke høy rente som er det største problemet ved bruk av kredittkort, men at kredittkortet gjorde det mulig å kjøpe noe du egentlig ikke har råd til, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i TV-serien Luksusfellen.

– Kanskje burde du egentlig ikke ha dratt på den feriereisen i år, men kredittkortet gjorde det mulig. Den høye renta gjør det selvsagt mye verre, sier han.

Kjøper du noe med kredittkort og betaler ned innen forfall, er det gratis å låne pengene. Men det er det ikke alle som gjør.

– Mitt inntrykk er at det finnes en del mennesker som bruker kredittkortet som en nummer tokonto. De skyver på 5000 kroner en måned, og før de vet ordet av det, er summen blitt til 10 000, sier Kvadsheim.

Andre tyr til kredittkort for å holde liv i et døende bål.

Bytte selskap

– De bruker kredittkort til å ta opp kortsiktige lån for å redde ting fra å gå til inkasso, for eksempel strømregningen eller forsikringspremien, sier Kvadsheim.

Han tror de færreste er bevisste på hvor høy renta er på de ulike kredittkortene.

– Det er mye å hente på å gå til banker som har lavere rente. Vi snakker om at man bør bytte bank hvis man får 0,2-0,5 prosent høyere rente enn naboen. Men her dreier det seg om å kunne få 10 prosent lavere rente ved å velge et annet kredittkortforetak.

Så mye koster det å handle på kreditt:

I dette eksempelet bruker vi en sofa, men det kan i og for seg være hva som helst; alt fra en annen gjenstand eller tjeneste, til rent forbruk eller nedbetaling av annen gjeld eller kreditt. Regnestykket blir det samme, forutsatt at rentene er lik. Det billige kredittkortet her, er Santander Red VISA – Norges billigste kredittkort.

Forutsetninger:

1. Her tatt utg.pkt i Esso Mastercard. Betaler bare minstebeløpet på 3 % pr. mnd. Lett å gå i «minstebeløpsfella». En del banker setter opp minstebeløpet automatisk, du må selv øke manuelt.
2. Her brukt Skandiabankens kredittkort. Selv om du betaler minstebeløpet, blir du ferdig med lånet på halve tida.
3. Forutsetter at du kan øke boliglånet uten å øke lånerammen. Selv om du «bare» betaler 400-500 kr ekstra per mnd på lånet, blir du kvitt sofakostnaden på ca. tre år.

Kilde: Hallgeir Kvadsheim

Scarlet Marginean (42) finansierte utstrakt shopping med kredittkort og dyre forbrukslån. Til slutt ble gjelda helt uoversiktlig.

– Jeg hadde det tøft privat, og stengte ute fornuften. Etter hvert mistet jeg helt oversikten, forteller hun.

42-åringen er opprinnelig fra Romania, men har bodd i Norge i snart ti år. Hun er aleneforsørger og har tre barn i alderen 3,9 og 12 år.

– Jeg ble så utrolig glad når jeg kjøpte meg klær og andre fine ting, det ga en slags rusfølelse. Mat, søtsaker og klær ble den trøsten for meg som andre kanskje finner i alkohol, sier Marginean.

Det hele begynte da hun kjøpte en TV på avbetaling.

– Jeg fikk et kredittkort i posten med en kredittgrense på 20 000 kroner. Litt etter litt begynte jeg å handle på kreditt. Det virket så enkelt der og da, og etter hvert fikk jeg tilbud om å øke kredittgrensa til 50 000 kroner. Tenkte ikke så mye på konsekvensene, sier Marginean.

Shopping på Internett ble nærmest en besettelse. Hun begynte å bestille klær og annet til seg selv og ungene.

– Jeg så ikke alvoret, og var sikker på at jeg skulle klare å betale tilbake når jeg fikk feriepenger. Hele tida fikk jeg mange fristende tilbud i posten og klarte ikke å la være å handle, forteller hun.

Til slutt satt hun igjen med en gjeld på 350 000 kroner, hvorav mesteparten av gjelda besto av kredittkortgjeld og forbrukslån. Inntekten fra jobben som renholder var ikke nok til å betale det hun skyldte kredittkortselskapene hver måned.

Som deltaker i sesongens utgave av «Luksusfellen», har 42-åringen fått hjelp og råd om hvordan hun skal kunne betjene gjelda og klare seg uten kredittkort i framtida.

– Jeg har inngått avtaler om å betale ca. 5000 kroner måneden, til en langt lavere rente enn før. Da er gjelda nedbetalt om fem år.

Bruk av kredittkort er det slutt på. Shoppingen likeså.

– Det blir noen trange år økonomisk, men jeg har en følelse av frihet nå som jeg vet at jeg skal bli kvitt gjelda.

Mange eldre vegrer seg for å handle på nett. Vi gir deg rådene til trygg netthandel.

På biblioteket i Nedre Eiker har elleve seniorer mellom 59 og 86 år samlet seg rundt et langbord. De er deltagere på et datakurs for nybegynnere i regi av Seniornett. Målet er å lære seg grunnleggende ferdigheter for å kunne bruke data og internett. Deltagerne har fått utdelt en liste med nettsider de skal øve på å klikke seg inn på. Kursledere Roar Kristiansen og Hanne Libakken går runder rundt bordet for å påse at alle har gjort riktig, og hjelper dem som står fast. Et par av deltagerne har glemt å skrive «.no» bak adressen, en annen er usikker på hvordan man starter opp Internet Explorer.

Bak en av dataskjermene sitter Lillian Hanssen. Det er en spesiell grunn til at 78-åringen har meldt seg på kurset: Hun ønsker å dyrke interessen for håndarbeid.

– Jeg har hørt at man kan finne mye forskjellig om håndarbeid på internett. Det vil jeg gjerne se på, forteller hun.

Planen er også å lære seg å bruke nettbank, men foreløpig er hun skeptisk til å handle på nett.

– Jeg hører at det ikke er så enkelt å handle på nettet, og at man må legge igjen mye personlig detaljer. Og det er jo mye rart rundt omkring i dag.

For generasjonene som vokste opp uten data, TV og mobil kan den digitale omstillingen være utfordrende. Og i en verden som stadig blir mer teknologisk er det lett å falle utenfor dersom man ikke er på nett.

– Disse kursene er med på å la de eldre være en del av den digitale hverdagen. Det er veldig viktig, sier Libakken, som har holdt datakurs de siste fem årene.

Christin Engelstad i Seniorsaken tror mange eldre er skeptiske til å bruke penger på nett fordi de er redd for å gjøre feil og dermed miste penger. Hun tror i tillegg at flere er skeptiske til å lagre personlig informasjon om seg selv på nettet.

– Plutselig ser man at det kommer brev fra en nettbutikk man har handlet i, somman har glemt, også lurer man på hvordan de har fått tak i e-posten deres.

Samtidig er det blitt en nødvendighet for de aller fleste å kunne bruke internett, blant annet til å bestille billetter og betale regninger. Derfor mener hun det er viktig å hjelpe eldre man har rundt seg med å kunne bruke data selvstendig, og ikke minst at nettbutikker tar sin del av ansvaret.

– Leverandørene av netthandel må gjøre det enkelt og oversiktlig, og ikke minst trygt å handle. Man må vite hvor man skal trykke og forstå når man har betalt. Det er veldig viktig.

Også kursleder Libakken ser at mange av deltagerne som møter opp på kurs har bekymringer rundt netthandel.

– Dette er en helt ny verden for dem. Det er et helt nytt språk, dette digitale språket. Alt er nytt, og det kan være overveldende.

Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og ekspert på netthandel, sier at mangel på erfaring er en av grunnene til at eldre er skeptiske til netthandel. Men det kan også ha en sammenheng med hva de har hørt av andre.

– Mange eldre har kanskje lagt litt for mye vekt på negative historier de har hørtgjennom media. Netthandel er trygt, i alle fall fra norske kjeder og kjente kjeder i utlandet.

Fagsjef for handel for Virke, Johanne Kjuus, tror også at frykten for det ukjente er en av grunnene til at eldre vegrer seg for å handle på nett. Samtidig som det har vært en vekst i netthandel for eldre, mener Kjuus det er viktig å ha en naturlig skepsis når man skal dra kortet på nett.

– Det er lov å bruke sunn fornuft. Husk at hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det mest sannsynlig det.

Dette svarer netthandelaktørene:

Kommunikasjonsdirektør Ingebjørg Tollnes i Komplett forteller at deres nettbutikk har et stort fokus på trygg handel. Ifølge Tollnes er lett tilgjengelig kundeservice og 45 dagers åpent kjøp noen av tiltakene Komplett fokuserer på, for å sikre kunden en trygg handleopplevelse.

Hilde Røer Johnsrud i Bokklubben.no sier at de har mye erfaring med eldre kunder som ønsker å handle hos dem. Derfor har de flere tilbud som kan hjelpe uerfarne kunder.

– Vi tilbyr personlig kundeservice med kort ventetid for våre kunder, og hjelper de med løsninger på ulike problemer, være seg betaling eller andre ting de lurer på. Det er særlig våre godt voksne kunder som benytter denne servicen.

Også garnbutikken Strikkenett.no har gjort enkelte grep for at kunden trygt skal kunne handle varer på nett. Daglig leder Kathrine Jürgensen forteller blant annet at de bruker en standardisert og brukervennlig nettbutikkløsning, samt at de er sertifisert av Trygg e-handel, og at det derfor er trygt for kunder i alle aldersgrupper å handle hos dem.

Her er ti råd til deg som vil handle på nett:

1. Undersøk at nettsiden du handler på er trygg. Det kan du gjøre ved å sjekke at det er en hengelås i søkefeltet, og at nettadressen starter med «https».
2. Aldri gi ut kontonummeret ditt. Når du handler på nett trenger du å oppgi kortnummer, navn på kortinnehaver, samt utløpsdato og CCV-kode. Pass på at du ikke fyller ut flere kontodetaljer.
3. Bruk alltid kort eller faktura når du skal betale. Da er du beskyttet av Finansavtaleloven.
4. Husk at Kjøpsloven kun gjelder i Norge og i norske nettbutikker. Om butikken oppgir prisene i norske kroner, og teksten er på norsk, er nettbutikken underlagt norsk regelverk. Handler du med kredittkort er banken ansvarlig for å oppfylle rettighetene dine.
5. Gjør det første kjøpet sammen med noen som har handlet på nettet før. Da kan du få hjelp og tips til når du skal gjøre det neste gang.
6. Dobbeltsjekk personlig informasjon. Sjekk at du har skrevet riktig navn, adresse og kortdetaljer før du går til betaling.
7. Sjekk returrett og muligheter for å bytte varen. I norske nettbutikker har du alltid 14 dagers angrerett.
8. Spar på ordrebekreftelse og faktura. Sjekk alltid at disse to stemmer overens, og sjekk om beløpet på faktura er det som har blitt trukket fra din konto.
9. Logg alltid ut av nettbanken når du er ferdig med det du skal gjøre. Da er du helt sikker på at ingen andre kan få tilgang til kontoen din.
10. Ikke bruk samme passord overalt. Bruk forskjellige passord til ulike kontoer, men pass på å velge noen som du husker.

Kilder: Johanne Kjuus, Peder Inge Furseth, Hanne Libakken, Roar Kristiansen.