Tomt på kontoen før måneden er over? Det finnes råd for å få lønna til å vare lengst mulig.

Therese Frank (25) finansierte forbruket sitt med kredittkort – og endte opp med 50000 i gjeld.
Én av fire (25 prosent) i aldersgruppa 25-34 år sier de ofte eller hele tida tømmer kontoen før måneden er omme, viser en fersk undersøkelse Respons Analyse har utført for Sparebank1. 17 prosent i alderen 35-44 år sier det samme.

Hvis man har begrenset med penger, er det et problem når pengene forsvinner lett. Man blir fortere blakk, regningene hoper seg opp – og det blir fristende å ty til kredittkort for å finansiere det daglige forbruket, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 og programleder i TV3-serien «Luksusfellen».

Han tror mange tjener såpass bra at de har råd til å være litt «bevisstløse» med pengene sine.

Men veldig mange som tjener godt kunne lett få mer ut av pengene hvis de ble mer bevisste på hvordan de brukte lønna. Klarer du å disponere pengene dine bedre, får du kanskje også råd til å dra på den to måneders ferieturen til Australia som du drømmer om, sier Gundersen.
Ofte er problemet alle de umerkelige «lommetyvene» som daglig lopper deg for penger, påpeker han. Pølsa i kiosken på vei hjem fra jobb, kantina i stedet for matpakke – eller alle kaffelattene.

Går du gjennom alle utgiftene dine, finner du garantert mye du fint kunne klart deg uten – og fremdeles ha god kvalitet på livet ditt, sier han.

Sju prosent synes de ofte eller alltid sløser med penger, viser tallene fra Sparebank1. 56 prosent – nesten seks av ti – sier de sløser av og til.

Aldersgruppa 18-24 skiller seg ut fra resten av utvalget i undersøkelsen: 15 prosent – én av sju – sløser ofte eller hele tida med pengene sine.

Skal du få økonomisk trygghet, må du alltid sørge for å legge til side noe av det du tjener, fastslår Magne Gundersen.

Blir det en vane ikke å bruke opp alt, vil du alltid ha penger til overs og aldri måtte oppleve å gå blakk. Hvis du vet at du har tilgang på penger, sover du også bedre om natta, sier han.
-Mange – spesielt yngre – lever etter «saldoprinsippet». De er fornøyd så lenge de ikke går i minus når måneden er omme – uansett hvor mye de tjener, sier Hallgeir Kvadsheim, forfatter av boka «Din økonomi» og programleder i TV3-serien «Luksusfellen».

Legger du til deg som vane å tømme kontoen hver måned, og det skjer uforutsette ting – for eksempel at bilen må på verksted eller du må til tannlegen – vil du ikke klare å betale den på en vanlig månedslønn.

Du risikerer å måtte ta opp forbrukslån eller bruke kredittkortet, og får heller ikke lagt av penger til en buffer til slike uforutsette utgifter. Du får heller ikke satt av penger til sparing, som for eksempel kunne gå til å kjøpe egen bolig, sier Kvadsheim.

Mange bruker penger de ikke har når regningene hoper seg opp, påpeker Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i «Luksusfellen».

Når lønninga tar slutt blir kredittkort ofte brukt som brannslokking til å betale regninger eller til mat på bordet. Det er en lett utvei å bruke kredittkort, men å pådra seg mer gjeld gjør bare problemet større, sier hun.

For å få kontroll er man nødt til å endre tankegang, mener Sandmæl.

Budsjettet skal ikke bare være tall på en skjerm eller et papir, det må gi mening og det må følges opp. Du må ta et steg tilbake og reflektere over valgene dine og hva økonomien din tåler. For mange oppleves det som en skikkelig kalddusj ikke lenger å kunne gjøre det man har lyst til.

Har du betalingsproblemer må det kuttes på forbruket og det kan svi. Hverdagen endres, men det er viktig å tenke på at det er nødvendig for å kunne starte med blanke ark, sier hun.

På ett tidspunkt hadde jeg fire kredittkort og brukte maksimalbeløpet på alle sammen. Det første kredittkortet mitt var på 20000 kroner. Jeg tenkte hele tida at jeg skulle sette ned kredittgrensa til 5000, men gjorde det aldri. Det er lett å være etterpåklok, sier 25-åringen, som deltar i den nye sesongen av tv-serien «Luksusfellen». Episoden blir vist på TV3 onsdag i neste uke.

De økonomiske problemene startet da hun sa opp en fast jobb på Gardermoen og flyttet til Barcelona med en venn for noen år siden.

Jeg hadde ikke noe sted og bo, og jobben jeg ble forespeilet i Barcelona gikk skeis. Dermed satt jeg der med skjegget i postkassa, sier Frank. Regningene begynte å hope seg opp. Løsningen ble å bruke kredittkort og ta opp forbrukslån.

Hun dro tilbake til Norge, men fikk ikke tilbake jobben. Siden har hun vært litt ut og inn av arbeidslivet, men er nå på konstant jakt etter ny jobb.

Arbeidsmarkedet er ikke så lett i dag, men jeg søker på alt jeg kommer over og håper noe snart dukker opp, sier Frank.

Hun har fått økonomisk hjelp av et familiemedlem til å kvitte seg med gjeld to ganger, men fortsatte å pådra seg gjeld.

Nå er det stopp. Kredittkortene har jeg klippet i småbiter. Jeg har vokst mye av å delta i «Luksusfellen», og ønsker ikke å holde på slik lenger. Jeg sitter med gjeld oppunder ørene og ingen jobb. Alt jeg har lyst til er å jobbe masse, betale tilbake alt jeg skylder og starte et nytt liv, sier hun.

Ved hjelp av programlederne i «Luksusfellen» har hun søkt kreditorene om betalingsutsettelse inntil hun får seg jobb.

Innerst inne visste jeg jo at jeg måtte betale tilbake en dag, men med fire kredittkort var det ikke så lett. Nå har jeg sluttet å dra på kjøpesenteret. Therese Frank råder andre til å styre unna kredittkort med mindre de har fast inntekt og med sikkerhet vet at de kan betale pengene tilbake innen fristen.

Therese Frank (25) har søkt godt over hundre jobber siden juni, men har foreløpig ikke fått napp. – Det eneste jeg ønsker nå er å få jobb et sted jeg kan være i mange år. Jeg trenger en ny start, sier hun. Nå bor hun hjemme hos sin far på Råholt sammen med katten Simba. Alle foto: Christian Roth Christensen Therese Frank (25) er blitt mer forsiktig med å handle. -Nå har jeg sluttet å dra på kjøpesenteret, sier Therese Frank.

Det er et stadig økende problem at tenåringer stjeler kredittkort fra foreldre og spiller bort store beløp på nettbaserte spillselskaper, mener eksperter.

De er klare på at historien om den siktede 17-åringen som nå etterforskes for å ha misbrukt kredittkort og spilt bort et millionbeløp, er langt fra unik.

– Dette er et klassisk eksempel, sier direktør Atle Hamar i Lotteritilsynet. VG skrev i går om at gambling på nettbaserte spillselskaper er en sentral del av politiets etterforskning i jakten på årsaken til at tenåringen tidlig om morgenen fredag 19. september knivstakk faren og broren på Bekkelaget i Oslo. Millionbeløp I tiden før drapsforsøket skal tenåringen ifølge politiets opplysninger ha skrevet ned kortinformasjon og misbrukt diverse kredittkort. Deretter skal han ha registrert kortene hos spillselskaper, slik at han fikk penger å spille for. Han skal ha spilt bort et millionbeløp. Som mindreårig kan han ikke selv opprette kontoer og har heller ikke lov ti å spille. Ifølge Lotteritilsynet er det et stadig økende problem at barn og unge skaffer seg tilgang til utenlandske spillselskaper på internett. Direktør Atle Hamar sier blir spillemisbruket ofte oppdages av foreldre, søsken eller besteforeldre som har fått misbrukt kredittkortet sitt. Da er ofte tenåringens spillemisbruk allerede ute av kontroll. – Fra å ha startet i det små har tenåringen gjerne opprettet en rekke kontoer hos flere spillselskaper. Når et kredittkort blir avvist, så får de bare tak i et nytt. Forfalskede underskrifter for å få kredittlån er også en av historiene som går igjen, sier Øystein Bjørke Olsen, spesialrådgiver for spillavhengighet ved Kompetansesenter rus – region øst. Nødløsning – Det skjer ikke med en tanke om å stjele penger. Det er tenkt som en nødløsning i en desperat situasjon for å vinne tilbake tapet, sier han. Familieterapeut Elsa Kvam behandler spilleavhengige, og sier mange er på konstant utkikk etter nye bankkort å benytte seg av. – De legger merke til og noterer seg kortnummer og kan ta bilde av kort som ligger lett tilgjengelig, sier hun. Til tross for at den siktede 17-åringen er mindreårig, er vi kjent med at politiet har innhentet kontoinformasjon hos spillselskaper de mener kan knyttes til tenåringen. Etter det vi kjenner til, er ikke tenåringsgutten så langt i etterforskningen siktet for å ha misbrukt kredittkort. Direktør Atle Hamar Lotteritilsynet er klar på at det som en gang var uskyldige dataspill har utviklet seg til det han beskriver som potensielt farlige pengespill. – Men det kan ikke være sånn at en mindreårig i løpet av kort tid kan spille bort en halv million kroner, uten at det går noen varsellamper, sier han, og legger til at foreldre må bli mer bevisst på barnas nettatferd.

Du kjenner deg kanskje igjen, du er nesten blakk, men likevel «trenger » du ny vinterjakke, føler du bør slå til på billige flybilletter, eller går ut og spiser fordi det er så lenge siden sist. Og du drar kredittkortet.

En tanke mange av oss har, er at vi kvinner er mer løsslupne med kredittkortet, sammenlignet med menn. Men dette stemmer ikke.

Kvinner er faktisk mer forsiktige når det gjelder å bruke penger de ikke har.

– Vanligvis er kvinner mer forsiktige enn menn. Det ser vi når det gjelder sparing for eksempel, de tør ikke ta så mye risiko, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl til Side 2.

Sandmæl mener også at nordmenn flest har et fornuftig forhold til kredittkort, og betaler tilbake når regningen kommer i posten.

– Kredittkort er egentlig en gode ved å låne gratis penger i 45 dager, sier hun.

Sandmæl forteller at hun selv kun bruker kredittkort.

– Jeg bruker bare kredittkort fordi jeg har kontroll og tjener på å låne gratis penger. Men dette avhenger av hvor mye selvkontroll du har. Har du selvkontroll kan du bruke det til alt, du har da penger på konto som godgjør seg med renter til regningene kommer.

Hun nevner også at kjøp på kredittkort når du handler på internett er sikrere.