Kategoriarkiv: Nyheter

Dette er konsekvensene av å levere selvangivelsen for sent

Det er viktig å fylle ut selvangivelsen korrekt

Gjør du endringer i selvangivelsen etter fristen, kan det forsinke oppgjøret ditt.

30. april var fristen for å levere selvangivelsen for inntektsåret 2015. Om du ikke hadde endringer, ble selvangivelsen med de forhåndsutfylte tallene automatisk registrert som levert.

Har du i etterkant oppdaget at det er feil i selvangivelsen din, eller du har glemt å gjøre endringer, må du gi beskjed til Skatteetaten.

For lønnstagere og pensjonister vil levering av endringer i selvangivelsen etter 30. april bli vurdert som en korrigering av tidligere innsendt selvangivelse eller bruk av leveringsfritak.

– Gjør du endringer i selvangivelsen etter fristen, kan det forsinke oppgjøret ditt, sier senior kommunikasjonsrådgiver Anette Bjerke i Skatteetaten.

– Helt generelt er det slik at jo mer komplisert selvangivelse du har og jo flere vedlegg, jo lengre tid kan det ta å behandle den. Det er også slik at ektefeller ikke får skatteoppgjøret sitt før begges selvangivelser er ferdig, fortsetter hun.

30. april var også fristen for å søke om utsatt leveringsfrist.

Nå når fristen for å levere er passert, behandles selvangivelsene løpende og enkeltsaker vurderes konkret og individuelt.

– Derfor oppfordrer vi skattyter til å ta kontakt om de har endringer etter fristen, sier Bjerke.

– Det viktigste er at vi får korrekte skatteopplysninger.

Hvordan du endrer opplysninger vil være forskjellig avhengig av tidspunktet du gjør dette. Ta derfor kontakt med Skatteetaten for å sjekke hvordan du skal melde inn dine endringer.

– Korrigeringer av selvangivelsen bør sendes inn så snart man er blitt klar over at innsendt selvangivelse er feil, sier Bjerke.

Korrigeringer kan sendes inn til Skatteetaten hele tiden, men hvis det sendes inn mot i slutten
av mai blir den mest sannsynlig behandlet som en klage med de frister og retningslinjer som gjelder for behandling av klager, opplyser hun.

For klager gjelder en frist på seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt deg. Datoen finner du øverst til høyre på skatteoppgjøret ditt. For dem som får skatteoppgjøret sitt 24. juni, er klagefristen 10. august.

Av klagen må det fremgå hva som er feil og begrunnelsen for dette. Så lenge du er enig i beløpene som Skatteetaten har fastsatt, er skatten riktig beregnet, og en klage blir ikke behandlet.

Merk at restskatten skal betales til fastsatt tid, selv om du har klaget på ligningen.

– Det overrasker meg at det er nærmere en halv million nordmenn som ikke engang åpner selvangivelsen sin, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

– Ikke bare kan du gå glipp av fradrag som kan spare deg for tusenvis av skattekroner, men
det kan også være feil som kan føre til at du får en tilleggsskatt.

Ifølge Skatteetaten kan du få tilleggsskatt når du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene, eller har unnlatt å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, og opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

– Du har selv ansvaret for å sjekke at alt i selvangivelsen er riktig, sier Sandmæl.

Hvert år tar skattemyndighetene stikkprøvekontroller av selvangivelsen og blir du plukket ut og det oppdages feil kan du risikere en tilleggsskatt, forteller hun.

Hvor mye avhenger av alvorlighetsgraden. Uriktige eller ufullstendige opplysninger kan utgjøre 30 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Er det av grovere karakter kan du få opptil 60 prosent tilleggsskatt, opplyser Sandmæl.

Du skal ikke ilegges tilleggsskatt når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- og skrivefeil i skattyters oppgaver. når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere. når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner når skattyter er død.

Skattekalenderen

  • 30. april var innleveringsfristen for selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister
  • 30. april var også fristen for å søke om utsatt leveringsfrist
  • 15. mai er frist for å endre kontonummer for utbetalt skatt til gode
  • 31. mai er frist for innbetaling av restskatt for å unngå rentetillegg på restskatt
  • 31. mai er innleveringsfrist for næringsdrivende
  • 22. juni er første pulje klar i skatteoppgjøret
  • 12. oktober er siste pulje klar i skatteoppgjøret

Ønsker ikke å komme til kort

GJELD: Tilbudene om kredittkort og lette penger er mange. Og mange unge lar seg lokke, inn i det som kan bli en gjeldsfelle og et mangeårig mareritt.

Daglig flommer det inn mail med tilbud om enkle penger, hvor man med et par trykk kan få opp til 350.000 kroner rett inn på kontoen.

Fristende for mange, men man glemmer ofte at lånet skal tilbakebetales. Og det er dyrt. – Jeg har fått tilbud om kredittkort, men takket nei. Det er altfor lett å bruke kortet når man først har tilgang til kreditt, sier Emilie Jarlsby (19) til oss.

– Jeg har kredittkort, men bruker det kritisk. Jeg synes det er greit å ha det som en «back-up». De gangene jeg har brukt det, har jeg alltid betalt hele summen, og ikke latt meg friste til å dele det, opp, sier Carl Emil Bull-Berg (18).

– Jeg har hørt tilfeller hvor studielånet ikke dekker inn levekostnadene. Da kan det være fristende å la seg lokke av kredittkort og forbrukslån, sier Janken Thoen (18).

Elevene ved Ullern videregående skole hadde i vår besøk av Juss-Buss, som lærte elevene fordeler og ulemper ved kredittkort og forbrukslån.

– Det var nyttig å ha dem her. Alle vet at det er lett å få penger, ikke alle vet at det ofte kan være vanskelig å tilbakebetale lånene, sier de tre.

– Ifølge ferske tall fra inkassobransjen har unge voksne i Norge (18-26 år) en samlet forfalt inkassogjeld på over 1,1 milliard kroner. Dette er en økning på nesten 25 prosent på ett år. Det har samtidig vært en urovekkende økning i antall unge personer med betalingsanmerkninger. I underkant av 28.000 unge voksne er i dag registrert med en betalingsanmerkning, noe som er en økning på 18 prosent på ett år, sier Bernhard Hagevik i Juss-Buss, som reiser rundt på skolene.

– Vi jobber rettspolitisk for at personlig økonomi skal bli et obligatorisk fag på både ungdomsskole og vgs. Oppsøkende arbeid med foredrag er en sentral del av dette, sammen med bl.a. høringsinnspill.

Utdanningsdirektoratet tar for tida en ny læringsplan opp til vurdering. Personlig økonomi er helt elementær kunnskap å ta med seg inn i 18-årsalderen, sier han videre.

Kredittkortselskaper og långivere er gode til å «pushe» tilbudene sine. Noe det kan bli begrensninger på. For både Arbeiderpartiet og Forbrukerombudet vil den aggressive markedsføringen til livs.

– Vi fikk dette inn som et eget punkt under partiets landsmøte i mai, sier Erling Turtum (Ap) til oss.

LOVFORSLAG

Også Forbrukerombudet har sett seg lei på hvor enkelt det er å skaffe seg lette penger. Tilbudene strømmer inn både på SMS og e-post.

– Derfor har Forbrukerombudet sendt over et lovforslag om en ny og strengere lovgivning til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sier forbrukerombud Gry Nergård til oss.

Dette departementet har igjen oversendt forslaget til Justisdepartementet, hvor saken ligger i bunken og venter på behandling.

De tre elevene på Ullern er delt i synet på om markedsføringen bør begrenses.

– Jeg synes det bør være som i dag. Jeg synes ikke noe om at myndighetene skal gå inn og regulere dette. Tilbudene er rettet mot personer over 18 år, og da bør man selv bestemme, Jeg stiller meg kritisk til dobbeltmoralen hvis vi på den ene siden skal legge restriksjoner på markedsføringen private selskaper får føre, samtidig som staten gjennom rentefradraget oppfordrer til kunstige høye lånevaner, sier Carl Emil Bull-Berg.

– Jeg er helt uenig, sier Emilie Jarlsby.

– Jeg synes myndighetene bør begrense og regulere markedsføringen. Det er blitt et problem med at folk pådrar seg mye gjeld, legger hun til.

Det er særlig de som har dårlig råd markedsføringen er rettet mot. Og det er lett å la seg friste. Det man kanskje ikke tenker på, er hva lånet egentlig koster. Det er lett å la seg blende av lave, månedlige beløp.

Ett av mange tilbud som dumpet ned mailboksen tidligere i uka, kunne tilby 65.000 kroner over fem år. Til en effektiv rente på 18,5 prosent. Totalt ville jeg måtte tilbakebetale nær 98.000 kroner. For å få lov til å låne 65.000 kroner, måtte jeg betale hele 33.000 kroner.

Ofte er rentene mye høyere enn i dette tilfellet.

– Vi ønsker et vern for dem som trenger det mest. Og det er ungdom som oftest er mottakelig for å gjøre slike dumme feil, som det å ta opp dyre forbrukslån, sier Erling Toftum, som er leder for Høyenhall/Manglerud Arbeiderpartilag, og som foreslo på Aps landsmøte å regulere markedsføringen av lette penger.

– Vi ser også ofte tilfeller hvor unge tar opp forbrukslån for å skaffe egenandelen til kjøp av leilighet. De tenker ikke på hva de går inn på, sier han. Dyre designervesker er flere steder blitt en del av skoleuniformen, og da er forbrukslån en vei for å kjøpe disse.

– Vi ser at tilbudene av raske kreditter øker, både i omfang og synlighet. Og de er ofte rettet mot unge forbrukere, de under 25. Det er utrolig mye aggressiv markedsføring, på alle plattformer, som Facebook, nettaviser og mobil. Og det er aggressivitet i budskapet, sier forbrukerombud Gry Nergård.

– Vi har sett mange groteske eksempler på hva slike enkle lån kan føre til. Vi har også sett det på TV-programmet «Luksusfellen. Det er mange som går i den fella, avslutter Gry Nergård.

«Det er altfor lett å bruke kortet når man først har tilgang til kreditt.»

PENGETIPS FOR UNGE

  • Betal regninger. Ikke tro at noen andre ordner opp for deg. Det kan bli dyrt å ignorere regninger. Kravet vokser kjapt – å få betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsbyråene kan følge deg i mange år.
  • Hold deg langt unna kredittkort. med mindre du absolutt har spesielle behov. Vær ikke blåøyd, de som sitter og deler ut kredittkortene er ikke der for å være snill med deg.
  • Unngå å ta opp lån (sett bort ifra studentlån). Det kan virke som en god idé med et aldri så lite forbrukslån for å finansiere X-boxen eller en ny sofa, men det er det ikke. Det er surt å måtte betale ned i månedsvis, kanskje årevis, til det til slutt har kostet deg det dobbelte. Vent til du kan betale kontant.
  • Snakk med banken, foreldre eller andre om du får problemer.

Kilde: tautdanning.no

Krever nye leasingregler

Bør man eie eller lease bilen?

Privatleasing har for lang bindingstid, er for dyrt, og det er for få regler som sikrere rettighetene til dem som leier, mener Forbrukerombudet. Nå ber justisdepartementet om nye regler.

– Selv om det har vært et fall i antallet privatleasede biler det siste året, er dette et marked som har vært i kraftig økning, og bilholdet er en stor utgift for de fleste. Derfor er det viktig med gode regler, slik det for eksempel er rundt det å ta opp billån, sier fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet.

Han sier regelverket for dem som privatleaser bil, er svært knapt.

– Vi må ha regler som treffer bedre. Ikke minst gjelder dette vilkår for å gå ut av avtalen førkontraktstiden er ute. Dette er et av hovedpoengene ved vår gjennomgang, sier han.

Har økt kraftig

Privatleasing har vært sterkt økende de siste årene: I 2008 ble det satt 3800 nye, privatleasede biler på hjul i Norge. I 2015 var tallet 17 590.

Bransjen investerte 5,6 milliarder kroner i leasingbiler i fjor, viser tall fra Finansieringsselskapenes Servicekontor.

Etter at det fra 2015 ble innført leieperiode på fire år (fra tre), falt riktignok antallet privatleasede biler kraftig. I 2014 var totalmarkedet på 24 077 nye biler, med en investering på 7,3 milliarder kroner.

– Fallet i fjor skyldes også overgangen til ny teknologi, for eksempel el- og hybridbiler. På disse bilene er det vanskeligere å sette restverdi etter tre eller fire år, noe som nok slår ut i høyere leie og dermed mindre salgbarhet av leiekontrakter. Leasing er gjerne knyttet til tradisjonelle bensin- og dieselbiler med mer forutsigbar restverdi, sier direktør Jan Fr Haraldsen i Finansieringsselskapenes Servicekontor.

Det er fortsatt mulig å inngå kortere leasingavtaler, men dette er dyrere.

Skal forhandle kontrakter

Forbrukerombudet er nå i sving med å gå gjennom de ulike avtalene som brukes i privatleasing, og vil starte forhandlinger med enkeltaktører i nærmeste fremtid. En mulig utgang er at urimelige kontrakter vil bli forbudt etter markedsføringsloven.

Men Forbrukerombudet ser også behov for et helt nytt regelverk, i tillegg til markedsføringsloven.

Ifølge ombudet er forskriften utdatert og var opprinnelige laget for pianoer og fjernsynsapparater. Forbrukerombudet ber derfor Justis- og beredskapsdepartementet om å vurdere en gjennomgang av forskriften, for å få på plass egne regler for privatleasing av bil.

Få kontroll over ditt forbruk

Faa kontroll paa forbruket dittDet er mange som går rundt med den oppfatningen om at det å bruke et kredittkort er i seg selv en trussel mot ens privatøkonomi. Men sannheten er at hvis man skaffer seg det rette kortet og sørger for å holde gode rutiner for bruken av kortet, kan man oppnå massevis av fordeler som en ikke vil få med et vanlig debetkort/bankkort. Noen lurer på hva egentlig forskjellen er mellom kreditt og debetkort/bankkort på et betalingskort og dette skal vi forklare deg bedre under her. Det hele handler om å få kontroll over ditt forbruk.

365Privat MastercardEff.25,37%,15K,12mnd.Tot.16466

365Privat Mastercard


  • 81 øre rabatt per liter drivstoff
  • 3,65% rabatt på sko og klær

Eff.rente 25,21%,15000o/12mnd,totalt1690

Kredittramme:

10 000 kr – 50 000 kr
Bestill her!
Annonse
Gebyrfri VisaEff 23,4%,15000,12mnd. Totalt 16780

Gebyrfri Visa


  • Reise- og avbestillingsforsikring
  • Rabatter i utvalgte butikker
  • Ingen gebyrer

Anbefalt!


Gebyrfritt og Cashback
Bestill her!
Annonse
SAS Eurobonus ClassicEff 23,1 %,15K,12mnd. Totalt 16530

SAS Eurobonus Classic


  • Reise- og avbestillingsforsikring
  • Ubegrenset kredittgrense
  • EuroBonus-poeng ved bruk

Ubegrenset kredittgrense

EuroBonus-poeng ved bruk
Bestill her!
Annonse

Kredittkort

Når vi snakker om et kredittkort, får du kreditt av den som har utstedt kortet til deg. Dermed kan du handle varer og tjenester uten å måtte belaste bankkontoen din umiddelbart. Ulike kort tilbyr ulike vilkår for tilbakebetalingen, men felles for de fleste av dem er at du får en faktura tilsendt som du må gjøre opp én gang pr. måned.

Debtkort/bankkort

Hvis du derimot betaler med et debetkort (bankkort), vil summen direkte fra bankkontoen din. Butikken du handler i aktiverer da trekket fra kontoen din.

Fleksibel tilbakebetaling

Hvis du benytter deg av fordelene ved å gå til anskaffelse av et Gebyrfri Visa fra Santander, vil du få fleksible løsninger for tilbakebetalingen. Du kan også selv velge om du vil betale hele fakturaen ned én gang i måneden eller fordele beløpet over flere måneder.

En annen fin ting med et slikt kort er at det er helt gratis å handle i butikk eller på nett med Gebyrfri Visa. Hvis du i tillegg betaler hele fakturaen ned på én gang, påløper det heller ingen gebyrer eller ekstra renteomkostninger. Fakturadatoen blir den siste dagen i måneden og du får inntil 20 dagers betalingsfrist fra denne datoen. Dette gir inntil 50 dagers rentefri betalingsutsettelse ved varekjøp. Santander-kortet kan også benyttes til gebyrfrie kontantuttak i minibanker, men da på påløper det rente fra dag en ved bruk av denne tjenesten.

La os si at du velger å utsette betalingen over flere måneder. Da blir den effektive renten 23.41%. Dette betyr at hvis du for eksempel skal nedbetale 15 000 kr over en periode på 12 måneder, blir totalsummen 16 779.51 kroner.

Disse nevnte gunstige vilkårene for tilbakebetalingen vil gi deg en stor fleksibilitet og handlekraft i hverdagen din fremover. Velger du å bruke et kredittkort, er det lurt å ha en plan for tilbakebetalingen.

365Privat MastercardEff.25,37%,15K,12mnd.Tot.16466

365Privat Mastercard


  • 81 øre rabatt per liter drivstoff
  • 3,65% rabatt på sko og klær

Eff.rente 25,21%,15000o/12mnd,totalt1690

Kredittramme:

10 000 kr – 50 000 kr
Bestill her!
Annonse
Gebyrfri VisaEff 23,4%,15000,12mnd. Totalt 16780

Gebyrfri Visa


  • Reise- og avbestillingsforsikring
  • Rabatter i utvalgte butikker
  • Ingen gebyrer

Anbefalt!


Gebyrfritt og Cashback
Bestill her!
Annonse
SAS Eurobonus ClassicEff 23,1 %,15K,12mnd. Totalt 16530

SAS Eurobonus Classic


  • Reise- og avbestillingsforsikring
  • Ubegrenset kredittgrense
  • EuroBonus-poeng ved bruk

Ubegrenset kredittgrense

EuroBonus-poeng ved bruk
Bestill her!
Annonse

Livet som arbeidsledig

Livet som arbeidsløs byr på mange utfordringer

De ler godt når LO-leder Gerd Kristiansen engasjert på nordlands-dialekten sin. Men de fem mennene har få andre grunner til å le: De vil ha jobb, men får det ikke.

Vi treffer de fem sammen med LO-lederen som er i oljebyen for å treffe tillitsvalgte, bedriftsledere – og arbeidsledige.

– Vi har en ting til felles, sier Aleksander Lea Vatne: – Vi jobber febrilsk for å få oss en ny jobb.

I dag forteller han og de andre sin historie til VG. Vatne er småbarnspappa med millionlån på huset.

– Det er heftig, men foreløpig går det. Det har tvunget oss til å se på alle kostnader og utgifter. Vi kjøper mer brukt og billigere matvarer.

Han har jobbet seg opp i oljeserviceselskapet National Oilwell Varco, som har måtte si opp

2400 ansatte i Norge gjennom krisen.

Utsatte husplaner

Tommy Tjessem (26) er brønnteknikker og ble sagt opp i desember 2014 fra jobben i Nordsjøen, for vedlikeholdsselskapet Baker Hughes.

– Jeg har trua på at jeg snart skal få meg jobb, men det har gått ett år nå, så jeg er nervøs. Detbetyr at jeg bare har dagpenger igjen i ett år, sier han.

Dagpengene utgjør 19 600 kroner måneden.

– Det betyr at inntekten gikk ned fra 35 000 til knappe 20 000 i netto måneden. Jeg har ikkenoe lån, så det går. Jeg hadde planer om å kjøpe hus til sommeren, men det håpet er lagt på is.

Tjessem er enslig og har ansvaret for sin datter på syv år.

– Det gjør at jeg ikke kan søke utenfor Stavanger-regionen.

– Hvilke jobber søker du?

– Mest innen mekaniske fag. Jeg har søkt en del om jobber på land, men de vil ikke ha folksom har jobbet offshore. De sier at vi er ustabil arbeidskraft som vil forsvinne ut i Nordsjøen igjen når oljeprisen går opp igjen og oljeselskapene går bedre.

– Søker du enklere jobber som i dagligvarebutikker?

– Nei, det har jeg ikke gjort, men det er heller ikke realistisk. Her om dagen leste jeg at 500 har søkt jobb på Nille.

– Men du kan bli pålagt det av NAV?

– Det er nok riktig, men de har så mye å gjøre og sier at jeg har god nok cv til å klare megselv.

Kan ikke flytte

Den ferskeste ledige blant dem er Rune Larsen (47).

– Jeg hadde min første dag på NAV i går. Det var fælt, sier han lavmælt.

Larsen sier han har jobbet i «oljå» siden han var 16 år.

– Jeg har lang fartstid, men har bare vært i dette selskapet i syv år. Det holdt lenge, men dade gjennomførte den tredje nedbemanningsrunden på få år, i høst, gikk grensen på syv års ansiennitet. Jeg fikk oppsigelsen i høst og er ute nå.

Selv om han har gått gradene og blitt serviceingeniør i boreutstyrsleverandøren MHWirth, har han liten eller ingen formell utdanning.

– Med min erfaring var jeg ganske sikker på at jeg skulle få meg ny jobb. Jeg ringte rundt tilkontaktene mine, men svaret har vært nei uansett hvor godt de kjente meg: De nedbemanner alle sammen.

Han ser for seg at det er oljesektoren som er aktuell.

– Det er det jeg kan. Og jeg har en gammel mor som er avhengig av meg her i Stavanger, såjeg kan ikke flytte.

Larsen var imidlertid føre var og kan legge på en god sum oppå dagpengeutbetalingen på 19 600 kroner måneden.

– I juni forsikret jeg meg mot oppsigelse gjennom ordningen SR Bank Rogaland har, hvor du betaler 395 kroner i måneden. Det sikrer en månedlig utbetaling på 13.000 kroner i tre år, hvis du blir ledig. Det gjør at jeg kan klare å betjene det store huslånet vi har.

– Hvor mye tjente du?

– Noe over en million kroner. Det betyr et inntektsfall på rundt 40 prosent, selv medforsikringspengene.

Søker på alt

Aleksander Lea Vatne sa opp jobben sin i juni.

– Det er klart at jeg angrer på det nå, men det er ikke noe å gjøre noe med. Jeg visste at det kom til å bli tøft, men ikke så utfordrende som det har blitt, å få ny jobb, sier Vatne.

Han og kona har tre små barn og rekkehus på Klepp.

Kona jobber i barnehage.

– Jeg har ingen lang formell utdannelse og jeg søker alt, også jobb på innen dagligvare, men foreløpig har jeg ikke fått noe som helst. Det er ganske fortvilende. Jeg har nok opplevd at du må kjenne noen. Når en butikksjef får flere hundre søknader og cv-er, kan han ikke lese alt; det er ofte kjennskap og vennskap som gjelder.

Han sier han hadde vel 500 000 i brutto lønn.

– Jeg forventer ikke et slikt lønnsnivå. Med millionlån på bolig og bil, kan jeg ikke være kresen.

Vil heve permitteringstiden

Mads Thomsen (27) er ingeniørutdannet.

Han ble permittert fra GMC Maritime på ettersommeren. Selskapet jobber med service og modifikasjon av skip og rigger.

– Jeg ble sagt opp for to dager siden og har en måneds oppsigelsestid. Det er da enda godtdet er skuddår i år, sier han galgenhumorsk – det gir en ekstra permitteringsdag i slutten av februar, før alt håp om å forbli i jobben er ute.

– Jeg tilhører de som mener det hadde vært en stor fordel om grensen for permittering ble øktfra 30 til 52 uker. Det kunne bidratt til at mange selskaper kunne beholdt folkene lenger, i påvente av at det snur.

Gerd Kristiansen nikker:
– Det er et av våre viktigste krav. Alle sier at oljebransjen bare skal videre ned. Det er bare tull. Både bransjen og oljeprisen skal opp igjen og 52 ukers permitteringstid vil gjøre at mange permitterte vil kunne beholde jobben.

De reagerer på alt pratet om omstilling.

– Alle snakker om grønn energi skal ta over. Hva i svarte er det? sier LO-Gerd.

Det løses opp høye og ledige skuldre. De ler.

– Om det er grønne eller blå arbeidsplasser, det skit æ i. Poenget er at regjeringen gjør for litefor å hjelpe dem som nå er ledige og for lite for å skape nye arbeidsplasser. Vi har ikke råd til at så arbeidsivrige folk som dere går ledig. Det er en skam, sier LO-lederen.

De nikker over det siste. Det gjør også den av de fem som har vært ledig lengst. Thomas Bolme kan du lese om på de neste sidene.

Fakta: Ledighetstallene

  • Ved utgangen av januar var det 93 300 registrert som helt ledige på NAV. Inkludert de på tiltak, er antall ledige 109 300, som utgjør fire prosent.
  • Rogaland har høyest ledighet, med 4,9 prosent. I Stavanger er fem prosent helt ledige, i Sandnes 5,8 prosent og i Haugesund 6,3 prosent.
  • Ifølge SSBs AKU-tall er den reelle ledigheten noe høyere enn NAV-tallene. Deres målinger viser at det var 127 000 arbeidsløse i november. Det tilsvarer 4,6 prosent av arbeidsstyrken.
  • Deres tall er noe høyere fordi de også tar opp i seg folk som er ledige, men som ikke har meldt som ledig hos NAV.
  • Ledigheten har steget jevnt de senere årene. I 2012 var det 3,2 prosent ledige (AKU), i 2014 3,5 prosent.
  • I etterkrigstiden har ledigheten vært høyest i 1993, med over seks prosent.

Kilde: NAV, SSB, NTB

Har søkt over 1000 jobber

Arbeidsledige Thomas Bolme (38) har de to siste årene sendt over tusen jobbsøknader.

– Jeg tilbyr meg å jobbe gratis, men heller ikke det hjelper, sier han.

Bolme var en av de første fra Stavanger som ble rammet av krisen for to år siden. Han mistet jobben han hadde som materiellassistent hos utstyrsleverandøren Tess Rogaland i 2014. Det skjedde omtrent på samme tid som oljenedturen for alvor satte inn høsten 2014.

– Siden har jeg søkt over 1000 jobber, uten å bli innkalt til ett eneste intervju. Jeg har banket på og til og med tilbudt meg å jobbe gratis for å få innpass. Livet som ledig er et helvete, men jeg skal klare å få meg jobb, sier han.

For fire år siden: Bolme var i himmelen. Oljebransjen gikk så det grein og solen var skyfri.

Tok ikke ferie

– Vi hadde latt være å dra på ferie i fire-fem år, for å kunne bytte ut leiligheten med et hus. Vi klarte det. Drømmen gikk i oppfyllelse. Den dagen vi flyttet inn i huset vårt for fire år siden, fridde jeg, sier han.

Vi sitter i stuen i huset. Han leker med godgutten Marius, som ble født et halvt år etter at pappaen ble ledig for to år siden. Konen til Thomas har fortsatt har jobb i oljebransjen. Men ingen arbeidsgivere vil ha ham i oljekriserammede Stavanger-regionen.

– Jeg har fått ledighetstrygd, men fra nyttår var dagpengeperioden på to år brukt opp. Jeg harnull i inntekter.

– Ikke engang sosialpenger?

– Nei, jeg får ikke det når kona tjener penger. Han ser seg rundt i huset.

– Vi har måttet selge deler av innboet vårt for å beholde huset. Vi har inngått avtale medbanken om at hvis vi betaler ned et lån på 60 000 kroner før sommeren, så skal vi få videreført ordningen med at vi bare betaler renter på huslånet de neste to årene.

– Derfor blir det ikke sommerferie i år: Det er ikke på ønskelisten engang; alle feriepengenegår til å betale de 60 000. Sammen med leieinntektene fra en som leier i kjelleretasjen, gjør det at økonomien akkurat vil kunne gå rundt. Vi frykter mest av alt at banken ikke vil samarbeide og at vi minster huset og at vi må selge i et stupende boligmarked.

Får ikke solgt

Han forteller om naboen:
– Han har hatt seks visninger på ett år. Så selv om banken krever hus solgt, så er det ikkekjøpere.

Det er enda en stor fare, som kan true: Kona hans jobber også i et oljeselskap, ved hovedkontoret.

– Jeg orker ikke engang å prate om den frykten; men den henger over oss. Hvis hun ogsåmister jobben, ryker huset. Nei, da ryker det meste. Vi har forsikret oss noe.

Hun har den forsikringen til Sparebank 1, hvor du ved å betale 395 kroner måneden får 13 000 kroner i måneden i tre år, hvis du blir oppsagt.

– Men, sier han:

– En kan ikke tenke de negative tankene. Det gjelder å tenke positivt. Og det gjør jeg virkelig,selv om jeg har gått ledig i to år.

– Hva gjør du for å få jobb, utover å søke?

– Jeg telte de første 350 søknadene, siden er det blitt rutine. Siden jeg ikke har vært fastansatt, men innleid arbeidskraft via bemanningsbyråer, så bruker jeg mye tid på kontakten med byråene. Så har jeg tatt mange kurs via NAV, både for å få ny kunnskap og bredere plattform, men også fordi de gjør at du kommer i kontakt med folk og får impulser:

– Når du har gått såpass lenge ledig, er det en utfordring; å komme seg opp av sofaen og ut.Du kan ikke legge deg til. Jeg har engasjert meg i frivillig arbeid og kunst i Stavanger, bare for å være i aktivitet. Jeg vil ikke gi opp. Jeg jubler hver gang jeg ser noen har fått en kontrakt innen supply, fordi da vet jeg at det er behov for jobb på kaia; jeg har tidvis fått dagjobber på kaia som havnearbeider.

– Du tar alt?

– Ja, absolutt.

– Hva med å sitte i kassa hos Rema?

– Jeg har søkt om det også. Men i dag er det mange hundre som søker om slike jobber nå. Jeg får de ikke. Det blir brukt mot oss som har bakgrunn fra oljebransjen at vi ikke er til å stole på når det gjelder å bli i en jobb, fordi de er sikre på at vi vil gå tilbake til oljen når tidene blir bedre der.

– Hva har du lyst til å jobbe med?

– Jeg kunne tenke meg å være innkjøper og forsøke å kurse meg i den retning.

– Hvordan utvikler hverdagslivet seg når du går ledig i to år?

– Til å begynne med var jeg entusiastisk og evig optimist hver gang jeg fikk et svar på ensøknad. Men når du bare får avslag, mange hundre ganger, går du over i en annen fase, hvor du må søke aktivitet og nye veier for å forsøke å få jobb.

– Hvordan ser en hverdag ut i dag?

– Jeg står alltid opp med kona og guttungen. Hun kjører ham i barnehagen på vei til jobb. Dablir det huset og livet veldig tomt. Det er da det gjelder ikke å gå og legge seg igjen.

– Hva gjør du?

– Jeg ringer bemanningsbyråene. Og så forsøker man å fylle dagen med andre fornuftige ting, sier han og tar oss med inn i boden:

– Jeg bygger slike, sier han og tar opp et stort teknologisk vidunder av en drone.

– Jeg har programmert den slik at den automatisk lander foran bena mine, sier han.

– Og så bygger jeg sykler. Og når det ikke er særlig med penger, så blir man mer praktisk: Her om dagen røk motoren på vinduspusseren på bilen. Da jeg hadde jobb, satte jeg den på verksted. Nå reparerer jeg den selv og sparer mange tusenlapper.

Han sier at det å tilby seg å jobbe gratis ikke er hyggelig.

Høflig avvist

– Nei, men når du er desperat etter å komme inn et sted, så prøver du alt. De gangene jeg har tilbudt meg det, så blir jeg høflig avvist med at de av respekt for de andre ansatte ikke kan gå inn på en slik ordning. Jeg skjønner jo det.

Etter å ha vært sammen med Thomas Bolme noen timer, skjønner du at han er en veldig glad og positiv gutt. Han smiler og ler, stor sett hele tiden. Men han innrømmer at hverdagen ikke alltid er slik.

– Jeg velger å se på mulighetene. Men når du er i din beste alder og det eneste i livet du vil,er å jobbe, så er det knalltøft å kjenne på at ingen vil ha deg.

Bolme er ikke medlem av LO, men skrev brev til LO-lederen for å fortelle om det vanskelige livet som ledig.

– Jeg så hun uttalte at det blir vanskeligere og vanskeligere å få folk inn i arbeid jo lengre tiddet går. Jeg skrev til henne og fortalte om mitt liv og at hun har helt rett.

Han møtte Kristiansen da hun besøkte Stavanger denne uken.

– Da jeg leste om Thomas sin kamp for å få jobb, tenkte jeg at dette pokker ikke går lenger.Han er i sin beste alder og ikke bare villig til å jobbe; han gjør alt for å få seg en jobb. Jeg mener regjeringen snart må skjønne at den stigende ledigheten faktisk er en stor krise, ikke bare for de som rammes, men for hele samfunnet.

Bolme takker så mye for støtten. Han sier han gleder seg til sommeren.

– Ikke fordi vi skal på ferie, men fordi sommeren gir en mulighet ingen andre sesonger gir: du kan håpe på å få deg en sommerjobb.

NAV: Arbeidsledigheten på vei mot 6 prosent

– Når vi ser på varslene som har kommet i det siste om permitteringer og oppsigelser ligger det an til at ledigheten i Rogaland vil vokse videre i 2016.

– Våre prognoser tilsier at bruttoledigheten hvor vi inkluderer de på tiltak kan nå seks prosent i 2016, sier NAV-direktør i Rogaland, Truls Nordahl.

Han sier det i stor grad er unge uten noe særlig utdanning som sliter mest.

– Voksne med utdannelse klarer seg noe bedre. Det er krevende tider i vårt distrikt, men helt mørkt er det ikke: det var 1800 stillinger utlyst i Rogaland i Januar.

Han sier folk må være innstilt på å flytte for å få jobb:
– Vi stiller krav om det. Unntakene er om du har omsorgsansvar eller små barn.

Ministerens råd: Ikke gi opp!

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) råder ledige til ikke å gi opp.

– Jeg har stor forståelse for at det er krevende for dem som nå har mistet jobben. Mitt råd til de som er ledige: Ikke gi opp! Selv om du har søkt mange jobber og fått avslag, sier hun.

– Regjeringen har jekket opp nivået på tiltaksplasser hos NAV for å hjepe folk tilbake i jobb. 1000 plasserer rettet mtot unge. Mange av de unge som mister jobben nå har ikke fullført videregående. Kanskje er tida inne for å fullføre videregående og starte studier eller fagutdanning for å stille sterkere på jobbmarkedet, sier hun.

– Jeg har også varslet at det skal bli enklere å kombinere dagpenger med utdanning. Dette vil gjøre veien tilbake til arbeidslivet enklere for mange.

Hun sier de håper den endringen vil kunne tre i kraft før sommeren.

DNB vil bytte ut kontanter med kredittkort

trond bentestuen er konserndirektør i dnb

Norges største bank vil fjerne alle norske kontanter: – Kontantenes tid er forbi, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB.

Argumentene for

– Det er så mange farer og ulemper knyttet til kontanter, at vi har kommet til at de bør fases ut. I dag er rundt 50 milliarder kroner i omløp. Norges Bank kan bare redegjøre for 40 prosent av bruken, sier Bentestuen, som er direktør for personmarkedet i Norges største bank. Det betyr at det er 60 prosent av pengebruken er utenfor kontroll. Vi mener mye av det dreier seg om svart økonomi og hvitvasking.

– Sier du at 30 milliarder kroner og over halvparten av pengene i Norge i dag, er knyttet til svart økonomi?

– Det er i hvert fall kontanter vi ikke ser. Mange ligger i madrasser rundt omkring, men dette er også kontanter som driver den svarte økonomien i Norge. Når andelen som bruker kontanter daglig er nede i seks prosent, er det en så liten andel at vi mener det er på tide å ta en debatt om å fjerne dem.

Dyre kontanter

– Hva sier du til en 85 åring som ikke greier å bruke kort eller betale via mobil eller data?

– Vi vet de eldre er den største gruppen som fortsatt bruker kontanter, og at det kan være en utfordring for en del. Men vi tror mange av dem vil kunne bli hjulpet.

– Hva med innsamlinger og tombola hos idrettslag?

– Idrettslag er vi i ferd med å finne løsninger for. Innsamlingsaksjoner tilbyr også løsninger uten kontanter. Poenget er at nesten ingen bruker kontanter lenger og da synes vi at vi skal tilpasse oss til den virkeligheten. Norge trenger ikke kontanter lenger. I dag bruker Norge 3,5 milliarder kroner årlig på trykking og distribusjon, som er unødvendig.

Han sier kontantene er borte fra bankenes filialer, men at kontanter fortsatt bidrar til voldelig kriminalitet.

– Dette er en viktig problemstilling som jeg har forståelse for at DNB tar opp. Vi har likevel ikke planer om å endre loven på dette området nå. Det er mange, blant annet eldre, som fremdeles ønsker å bruke kontanter, og det må de få lov til. Det er dessuten ikke uproblematisk for personvernet å gjøre alle transaksjoner sporbare, sier statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet.

En øvre grense

Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen kommenterer utspillet slik:

– Vi vil ikke åpne for å forby kontanter nå, men vi tar gjerne en debatt om en utfasing over tid; jeg mener blant annet at vi igjen bør diskutere en beløpsgrense for kontant omsetning, slik danskene har innført. Argumentene om svart økonomi er gode, men foreløpig er det såpass mange eldre – og barn – som bruker kontanter, at det vil ta tid å fjerne.