Enkle grep for å kutte strømregningen

Kutt strømregningen - spar penger!

Strømprisen er femdoblet hittil i januar, og samtidig forbruket nye rekorder. Her er rådene til hvordan forbruket – uten å bli blå på fingre og tær.

– Det mest effektive du kan gjøre akkurat nå, er å skru ned temperaturen hjemme,ta på tøflene, og lukke dørene til de kalde rommene som du ikke bruker, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1-gruppen.

– Og tenk over hvordan du dusjer. Dusj gjerne sammen, det er jo en fin ting! Men hvis du da ender opp med å bli i dusjen veldig lenge, så går kanskje vinningen opp i spinningen, humrer han.

Etterspørsel avgjør

Tiden er uansett inne for å tenke strømsparing: Vinterkulden har fått spotprisen på strøm til å skyte i været – fra 15,9 øre per kWh 1. januar til hele 78,5 øre per kWh i går (se grafen). Særlig de siste dagene har spotprisen gjort kraftige byks.

– Strømprisen beregnes av tilbud og etterspørsel i markedet. I Norden – og i Norge –er været en påvirkende faktor. Når det er kaldt ute øker etterspørselen etter strøm, og det reflekteres også i prisen, sier kommunikasjonssjef Stina Johansen i Nord Pool til VG.

Hun forteller at snittprisen på strøm i fjor var den laveste siden år 2000.

– Vi har hatt jevnt lave strømpriser de siste månedene, men når det kommer en kuldeperiode som dekker hele Norden blir etterspørselskurven bratt, sier hun.

I går morges ble det satt rekord i strømforbruk i Norge:
– Mellom klokken 08.00 og 09.00 torsdag ble det brukt 24 485 megawattimer strøm i Norge. Det er ny rekord, og bekrefter at strømforbruket er veldig høyt i hele landet akkurat nå. Det er også det enkle svaret på hvorfor prisene blir høye, sier konserndirektør Øivind Rue i Statnett til VG.

Sammenlign priser

Nå bør flere kjenne sin besøkelsestid, og sammenligne ulike strømpriser, mener forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea:
– Nordmenn har et ganske slapt forhold til sånne ting, og det taper man storesummer på. Men nå som prisene i butikkene øker, og vi er inne i en mer usikker periode i norsk økonomi, bør vi få et mer aktivt forhold til egen økonomi, sier Reitan, som mener man bør ta en prissjekk et par-tre ganger i året.

Hun peker også på flombelyste hus der ingen er hjemme, og varme som står på i rom som ikke brukes.

– Jeg husker at jeg selv som barn ble oppfordret til å skru av dusjkranen hver gang man tok sjampo eller såpet seg inn. Det tror jeg ikke det er så mange som gjør nå.

Også Gundersen mener det er mange som sløser:
– Noen vil jo helst gå rundt barbeint og i T-skjorte inne. Du må bare gjøre det, mendet koster!

Oppvarming koster

Det er særlig på oppvarming det er mye å spare, ifølge Enova. Opptil 60 prosent av energibruken i en normal enebolig går til oppvarming av rom.

– Likevel tror 4 av 10 at det er varmtvannet, klesvasken, eller de elektriskeapparatene som stikker av med mest strøm, sier Anna Barnwell, markedssjef for bolig i Enova.

Et tiltak som virkelig monner, er bedre isolering:
– På det kaldeste kan forskjellen på en godt og dårlig isolert bolig være på rundt 2000 kroner i måneden, legger hun til.

Selv om strømprisene har steget de siste dagene, varsler ekspertene nå at de trolig vil falle de kommende dagene, så fort været blir mildere. Men folk vil få en høyere januar-strømregning:
– Ja, det vil gi utslag på strømregningen. Vi betaler riktignok gjennomsnittspris for hele måneden, så enkelte høye timespriser gir liten effekt på strømregningen, sier seksjonsleder Vegard Willumsen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Redaktør Mona Adolfsen i Europower er enig:
– Selv om prisen virker grotesk høy akkurat nå, er det mest sannsynlig ikke varig.Det er hva folk flest betaler i gjennomsnitt for hele måneden som teller, og det er naturlig at regningen blir litt høyere i januar, nettopp fordi forbruket vanligvis er høyere. Jeg tror prisen vil gå tilbake til normalen i løpet av noen dager, sier hun.

Her er rådene

  • Bytt til en billigere strømleverandør, f.eks. på strompris.no. Men vær obs – velg kun etterskuddsbetaling, og sjekk at den billigste aktøren er kjent og seriøs – ikke et lite og konkurstruet firma!
  • Skru ned varmen. Senker du temperaturen med én grad, reduserer du forbruket til oppvarming med ca. 5 prosent. Det utgjør fort flere hundre kroner i året.
  • Skru helt av i rom du ikke bruker. Skru ned om natten. Skal du kjøpe ny ovn, kjøp med termostatstyring og mulighet for dag- og nattsenking.
  • Lukk dørene og slukk lyset der du ikke oppholder deg.
  • Ta ut ladere og andre elektriske artikler av støpselet når det ikke er i bruk.
    Kjøp sparepærer, sparedusj og effektive tappekraner.
  • Sjekk dusjen. Finn frem bøtte og stoppeklokke: Bruker du 30 sekunder på å fylle en 10 liters bøtte, vil du bruke 20 liter på et min. Alt over 12 liter per minutt tilsier at du bør bytte til sparedusj.
  • Dropp badekaret. Et karbad krever omtrent tre ganger så mye energi som en dusj.
    Søk om tilskudd: Gjennom Enovatilskuddet kan du få støtte til en rekke energitiltak.
  • Hold hånden inntil vindus- og dørkarmer. Trekker det? Da bør du isolere bedre. Er vinduene og dørene dine noen år gamle, kan gummilistene ha blitt harde. Kjøp noen meter tetningslister og bytt ut de gamle.
  • Invester i varmepumpe. En luft-luft-pumpe gir store besparelser, men fungerer ikke så bra på det kaldeste. Da bør du ha en rentbrennende vedovn i tillegg, eller ev. vurdere en væske-luft-varmepumpe i stedet.

De ulike prisene:

  • Spotprisen er «inn-prisen» til de ulike strømselskapene – altså prisen de må betale for
  • strømmen på den felles nordiske kraftbørsen.
  • På toppen av dette kommer flere påslag – påslag for at strømselskapet skal tjene penger,
  • forbruksavgift til staten, merverdiavgift til staten og nettleie.
  • Hvis du bor i Nordland, Troms og Finnmark betaler du ikke merverdiavgift på 25 prosent. I
  • Finnmark og Nord-Troms slipper du også å betale forbruksavgiften.
  • Priser på strøm finner du på Forbrukerrådets sider: https://www.strompris.no.
  • Priser på nettleie finner du hos ditt lokale nettselskap. Hos NVE kan du få oversikt over de enkelte nettselskapene i Norge og deres priser.

Kilder: Enova og forbrukerøkonomene Elin Reitan i Nordea, Magne Gundersen i Sparebank1-gruppen og Silje Sandmæl i DNB.

Fakta: Strømoversikt:

  • Oppvarming: 64 prosent
  • Varmtvann: 15 prosent
  • Belysning: 6 prosent
  • Kjøl/Frys: 5 prosent
  • Elektronikk: 5 prosent
  • Annet: 5 prosent

Kilde: SINTEF, 2008/Grønn Hverdag

Fakta: Kraftproduksjon

I Norge utgjør vannkraft 95 prosent av produksjonen. Staten, kommunene og fylkeskommunene eier nær 90 prosent av norsk kraftproduksjon.

Husholdningene står for rundt 30 prosent av kraftforbruket, privat og offentlig tjenesteyting 25 prosent, kraftkrevende industri 30 prosent og øvrige sektorer 15 prosent.